Pus og pannekaker

Etter en uke hjemme alene, mens de andre har vært på speiderleir, så er det to ting som går igjen i albumet. Det er pus og det er pannekaker.

Pus og pannekaker

At det har blitt mye av både pus og pannekaker denne uka, det var jeg klar over. Det var imidlertid først da jeg skulle bla gjennom albumet for å dele denne uka i bilder at jeg så hvilken overvekt i livet det har hatt denne uka.

Det er ikke en fremmed tanke at det er en fordel at jeg både er gift og har barn. Hvis ikke kan det fort tenkes at det hadde blitt i overkant med både pus og pannekaker faktisk. Heldigvis har jeg hatt besøk av maler’n her nesten hver eneste dag denne uka. Med ett eneste unntak er han faktisk den eneste jeg har sett hele uka, så han skal muligens ha noe av æren for at det har gått så bra som det har gjort. Han er dessuten hundemann. Det omtalte unntaket var her for å hente den siste kattungen, så da kan du jo gjette hva praten gikk i da? (Ikke at jeg egentlig er the Crazy Cat lady, heller, forholdene bare lå så godt til rette denne uka, liksom.)

Tenk at det allerede har gått fire måneder siden vi fikk kattunger!
Se så søte og små de var HER

Akkurat det at den siste kattungen flyttet hjemmefra, skal vel bære noe av ansvaret for at det ble mye pus denne uka. Pannekakene får jeg ta på egen regning, men i det Lucy flyttet hjemmefra ble jo Rasmus så ensom, stakkar lille.

Rasmus gikk fra alltid å være på farta, utforske, leke og løpe rundt til å bli fullstendig klistremerkekatt over natta. Egentlig kunne det jo ikke passet bedre, at søsteren flyttet akkurat den uka jeg var hjemme alene. Så hadde jeg anledning til å gi ham den ekstra omsorgen han trengte.

Ti kaniner på tivoli

Så, hva gjør husmødre på hjemme alene-fest, da? Akkurat det samme som alltid.

For eksempel har jeg for en stor del brukt tiden på å rydde. Nå som barneværelsene snart er ferdige (takket være maler’n) og ungene skal flytte inn, så trengte alt deres pikkpakk en grundig gjennomgang. Noe må de selv gjøre, men for en hel del er det en fordel at det foregår uten deres viten. Jeg vil tro alle foreldre forstår nøyaktig hva jeg mener?

Nå er barneværelsene snart innflytningsklare.
Se bare HER

Mens ungene har vært avgårde og hatt det gøy, så har også kosebamsene deres fått litt moro. De har vært på tivoli i kjelleren og kjørt karusell. Vi andre kaller det vaskemaskin, men det høres litt bedre ut at ti kaniner kjører karusell enn at de utsettes for 1 400 omdreininger i vaskemaskinen, gjør det ikke? Etterpå fikk alle henge på tørk etter øra.

OK, det hørtes egentlig ikke bra ut i det hele tatt, men disse slapp i alle fall tørketrommelen. Det gjorde ikke de andre!

Og hvis du lurer på hvorfor det er ti like? Vel, la meg presentere livets største triks når du er forelder: Ha flere like kosebamser! Da har du alltid en for hånden når poden har forlagt den han hadde. Du kan også vaske de mest skitne uten at det går i manko av den grunn og minst én kan glemmes igjen hos bestemor uten at noen frarøves nattesøvnen. Når det er så mange som ti, så har det sin forklaring i at det begynte med seks. De seks var imidlertid elsket så høyt at ansiktet deres gikk i oppløsning, så da fikk veslebror fire til. På leir tok han med en panda.

Pannekaker nesten hver dag

Så var det disse pannekakene, da, i pus og pannekake-uka. Det har seg sånn at jeg satte meg fore å tære litt på lagrene her hjemme, rett og slett. Vanligvis, når flokken er på speidertur, så lever jeg utelukkende på knekkebrød og Fjordland. Jeg er kan hende hjemme, men jeg tar litt fri, jeg også, liksom.

Denne uka, derimot, hadde jeg som mål å overleve uten Fjordland. Da ble det pannekaker i stedet. Jeg elsker pannekaker nesten like mye som jeg elsker vafler, og å steke pannekaker til én er en mye mindre jobb enn å steke pannekaker til fire.

Men, når jeg først er i gang, steker jeg jo ikke bare til én middag. Hva er en middag uten litt rester, mener jeg? Så jeg har dratt litt på – begge de to gangene jeg har laget pannekaker til middag – og sørget for å ha nok til to lunsj og en kveldsmat også.

Jeg har i grunnen vært ganske flink når det har kommet til middag denne uka, altså. Ikke bare kokte jeg poteter og stekte sommerkoteletter forleden dag. Jeg har også vært ute og høstet alt jeg trengte for en bedre middag.

I drivhuset fant jeg tomater og timian, i kjøkkenhagen purreløktopper og squash, på potetjordet tok jeg opp årets første poteter og ved siden av hengekøya mi fant jeg kantareller. Litt kjøtt fra fryseren, og jeg hadde verdens beste middag på ureiste råvarer. Luksus.

Pus og pannekaker og faste rutiner

Mye pannekaker, mye pus – og nye, faste rutiner. Det er utrolig hvor fort man faller inn i nye rytmer når hverdagen endrer seg for en uke, sånn som denne. Enten det har vært pannekaker eller koteletter på menyen, så har det vært fast post på programmet hver dag å ta en kaffe etter middag.

Ute. Med utsikt over elva. Det er når jeg har sittet slik med kaffekoppen om ettermiddagen at jeg virkelig har fått kjenne på hvor stille det er her. Det er som om bygda har ligget fullstendig forlatt hele uka. Det har vært så stille og rolig, og ikke bare for at flokken her har vært vekk. Noen hadde kanskje latt seg stresse av en sånn stillhet. Jeg har bare nytt. Kjent på roen. Morgen som ettermiddag og kveld.

Ja, om kveldene har jeg forresten hatt veldig til selskap. På dagtid har liksom pus klart seg litt på egenhånd, men på kveldstid har han krøpet opp i sofakroken til meg så fort jeg har vist antydning til å sette meg ned. Han har tråkket seg godt til rette og siden lagt seg i armkroken.

Ja, Rasmus har til og med gjort seg til hengekøyepus denne uka. «Mjau», har jeg hørt på utsiden når jeg har gått til køys, og så har han dunket borti hengekøya. Da har jeg latt ham inn og han har med én eneste gang lagt seg ned som om hengekøya var hans egen og blitt værende.

Det er visst ikke bare folk som etablerer rutiner.

Ellers intet nytt

Ellers er det intet nytt å melde fra Fjellborg denne uka. Dagene har gått i sin vante tralt uten de store krumspringene verken i den ene eller andre retningen. Jeg har ryddet, spist pannekaker og tatt vare på pus og griser og høner og ellers alt som har krevd det.

Det er ikke alltid at alt går like bra når husbonden er på tur. Noen ganger er det til og med verre enn det høres ut!
Les om Ingenting HER

Riktignok har jeg hatt et tett avløp på en vaskemaskin og et lengre strømbrudd her, men det har ordnet seg, det også. Vi har til og med fått bragt på det rene at det må gjøres noe med forgasseren på bensinaggregatet vi har her for nødsfall før strømbruddsesongen tar til om noen uker. Godt for alt en i det minste har skaffet oversikt over!

I går kom speiderne hjem igjen. Det var godt å få dem hjem, å få samlet flokken. De har hatt en fin uke på leir, og det har jeg hatt her hjemme også. I morra gyver vi løs på den aller siste ferieuka for nå, og vipps, så var det hverdag igjen.