I renoveringens tegn
Albumet viser en uke som har stått i renoveringens tegn. Det har preget mye av uka, men opplevelsene har vært mange. Tid for revy!
God start
Når jeg blar i albumet fra den siste uka, ser jeg helt tydelig en uke som har stått i renoveringens tegn. Like fullt er det noe ganske annet som ligger som første bilde på kamerarullen:
Mandag formiddag var jeg på kafé med en kjær venninne. Bare vi to. Ingen unger og ingen mannfolk. Bare kaffe, kalorier og kos. Det var en god start på uka, det, skal jeg si!
Uka begynte dessuten med streng kulde. Jeg har prist meg lykkelig for vintersoveposen hver eneste natt denne uka. Ikke én eneste natt har jeg vært kald, enda kvikksølvet har snust på både 10 og 11 og 12 minus. Det har gitt resultater på evja, som denne uka fikk heldekkende is for første gang i vinter.
Nå kom regnet og ødela i dag, før jeg rakk å finne skøytene, men det er en god start på vinteren.
I renoveringens tegn
Videre viser kamerarullen at dette så absolutt har vært en uke i renoveringens tegn.
Dette bildet fikk jeg tilsendt av maleren på tirsdag. Han hadde fått med seg kofta mi for å finne noe på fargeskalaen som passet både smak og stil. (All honnør til dyktige håndverkere som alltid finner en løsning og gladelig hjelper til!) Jeg har nemlig skullet pusse opp et møbel, men i hvilken farge? Jeg fikk presentert tre forslag han mente at passet, og ett av dem var fullstendig innertier! Klarer du gjette hvilken?
Jeg har også en hel haug av skjermbilder av ulike lamper. Å finne lamper som 1) er omtrent som en har sett for seg 2) er i riktig størrelser 3) passer både i vindu, tak og på vegg til 4) en overkommelig pris?
Klin umulig! Men jeg har tatt et valg. Jeg har bestilt og – jeg håper det blir bra.
Singelskuffing
Heldigvis fikk vi sist fredag et lass med singel. Da har jeg liksom hatt noe å spa ut frustrasjonene i. I renoveringens tegn inne – i finpussens ute.
Det er mer igjen av gårdsplassen, men dette lasset var i alle fall en begynnelse! Det var ikke det sted i kroppen som ikke verket onsdag ettermiddag, men følelsen var likevel god. Jobben var gjort, resultatet ble bra og jeg fikk gjøre noe annet enn å Google lamper og velge farger.
På kvelden hjalp jeg ungene med å pakke til helgas speidertur. Strengt tatt var det vel bare veslebror som trengte hjelp, men det er også bare for at han ikke kan lese riktig enda. Han har full kontroll på hva en speider trenger på tur!
Julestemning og kakebakst
Så kom torsdag. Uken fortsatte i renoveringens tegn i andre etasje mens jeg måtte arbeide litt på kjøkkenet.
At duften av krumkaker og annet godt nådde malerne i etasjen over, var jeg fullstendig innforstått med. Dermed fikk de noen smaksprøver underveis selv om mesteparten jo skulle være med på tur dagen etter. Det ble mottatt med stor glede!
Blant smaksprøvene var havrekjeks.
Dommen ser du HER
Ett brett med muffins bakte jeg også. De fikk være med i barnehagen på ettermiddagen. Der var det nemlig julegrantenning.
Det var bitende surt og kaldt, men likevel så innmari koselig! På lekeplassen var det dekket et langt kakebord, og det var saft og gløgg. Nissen kom også på besøk, og det var så absolutt en hyggelig stund med foreldre og barn i det som utvilsomt er verdens beste barnehage.
På langtur
Fredag morgen pakket jeg kaker og kokebøker i bilen sammen med veslebror. Ungen leverte jeg i barnehagen, og siden satte jeg kurs for Hamar. På veien hadde jeg et stopp, for det er jo typisk det, at når husbonden endelig hadde en dag hjemme for første gang på to uker, så var jeg her:
Jeg var sendt innom fabrikken for å hente noe småtterier på veien.
Ja, for om resten av uka stod i renoveringens tegn, så stod fredagen i Henriette Schønberg Erkens.
Det ble en dag med minner for livet. Fortsatt, et par dager etter, klyper jeg meg selv litt i armen. Tenk at min småbakst fikk ligge på Henriette Schønberg Erkens fater!
Fredag besøkte jeg barnebarnet til Henriette Schønberg Erken!
Bli med HER
I renoveringens tegn
I helga fortsatte arbeidet der det slapp – i renoveringens tegn. Jeg var håndlanger for snekkeren vår, begynte oppussingen av dette møbelet, ryddet og sorterte. Og hentet veslebror.
De yngste speiderne skulle bare være på tur én natt. Det syntes veslebror var blodig urettferdig. Ikke for sitt bare liv kunne han skjønne hvorfor han måtte hjem før brødrene. Han ville jo også være mer på tur, det kan du vel skjønne!
Men, vi fikk nå spist lørdagsgodt og kost oss videre i helga likevel, da. Nå er helga snart over. Foran oss ligger en uke som endelig er litt roligere enn de foregående var. Det ser jeg veldig fram til. Jeg er ikke bekymret for hvorvidt jeg får fylt den opp, men det at jeg ikke skal rekke så forferdelig mye utenfor husets fire vegger er veldig godt å tenke på.
Med den tanken runder vi også av for denne uka. Med kaffe i koppen, varme i ovnen (selv om minus ti nå er blitt til åtte pluss) og hekletøy i hendene. Klar for å hvile, men også klar for ny giv i morra.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
