Første ordentlige ferieuke: Allsang og plagsomme høns

Det er lenge siden jeg har sagt det nå, men du som tida flyr! Første ordentlige ferieuke er over allerede, jo. Og hva har vi gjort? Det er søndag og på tide å ta en titt i albumet. Hva skjedde denne uka?

Secret Garden og ei husmor fra bøgda

Og det er altfor fristende! Vi må begynne med bildene fra i går. Da var jeg så heldig nok en gang å få være med på Allsang på grensen. Korene jeg er en del av, Indre Østfold Gospel Company og Gospel Explosoion, fikk det ærefulle oppdraget å kore Secret Garden på You raise me up!

You raise me up skal være selve sluttnummeret på hele Allsang på grensen, og på det fikk jeg lov å være med!

Vi startet allerede på torsdag med å gå i studio. Der gjorde vi opptak for å sikre god lydkvalitet i sendingen. Det er ikke slik det vanligvis gjøres, men det er ikke så mye «vanligvis» over avslutningen på det som er en mangeårig sommertradisjon for mange. Da er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Å være i studio var en ny og spennende opplevelse. Ikke minst varm.

På toppen av Fredriksten festning 

I går var det opptaksdag på Fredriksten festning, og dagen kan vel kort og godt oppsummeres i ett ord: Venting. Men sånn er det. Det er et digert maskineri som ruller og går for den snaue timen med underholdning i TV-ruta.

Prøver. Venting. Nye prøver. Lunsj. Venting. Enda en prøve. Mer venting. Middag. Venting. Venting. Opptak. Takk for nå og vel hjem.

I motsetning til sist, var vi ikke sammen med artistene denne gangen. Ikke så rart, egentlig, med tanke på at koret alene talte 60 mennesker. Vi hadde et bygg for oss selv backstage, og vi brukte all ventingen til å ha det hyggelig sammen. Det blir litt bedre tid til de gode samtalene når vi har en hel dag sammen og ikke bare en hektisk øvelse.

Og You raise me up? Jeg tror det blir en ganske så flott avslutning på Allsang på grensen-historien. De har gått inn for gåsehudfaktor, det er helt sikkert, så det blir gøy å se det på TV neste uke og se hvordan de har klippet det sammen.

«Sist»? Jepp. Jeg var med tidligere i juli også.

Du kan lese om det HER.

Den første ordentlige ferieuka

Sånn bortsett fra dét, så har den første ordentlige ferieuka i stor grad bydd på hverdag. Sånn skikkelig. Husbonden, arme mann, har holdt i hammeren omtrent like mange timer som ei vanlig arbeidsuke. Tømrer til hverdags, tømrer i ferien. Men, nå nærmer huset seg ferdig kledd!

Jeg for min del har brukt mye av denne første ordentlige ferieuka på å plukke bær og å safte bær. Det er tiden for det nå, og jeg vil gjerne ha det unnagjort før vi drar på ferie neste uke. Når vi kommer hjem er jeg redd det er for sent.

Solbær lå absolutt på plussiden i regnskapet med noen kilo godt over gjennomsnittet de senere årene.

Bringebær, derimot, ble det heller dårlig med. Ja, alt er relativt selvsagt, for snaue 25 kilo er slettes ikke lite bær, men når det samme feltet vanligvis gir opp mot det doble så er jeg ikke videre imponert. Nå var det dessuten gått så mye mark i de bærene som stod igjen at det bare er å innse at sesongen er over. Et og annet bær kan vi nok nyte i forbifarten, men bringebærhøsten er unnagjort.

(Og arbeidet? Det krevde visst såpass at husmora ikke dokumenterte det.)

Antibiotika og plagsomme høns

Det er også en antibiotikakur. «Mamma! Mamma! Teodor har et sår over øyet!» Ungene ropte nærmest i kor da de snublet over dørstokken her. Og ganske riktig, så hadde Teodor et sår. Med en diger verkebyll under.

Det var ikke annet å gjøre da, enn å ta med Teodor til dyrlegen. Helt nøyaktig hva som har skjedd, vet vi ikke, men vi tror at en av hønene kan hende har blitt litt for nærgående i jakten på kaninmaten. Teodor går i bur, men hønene har god plass til å stikke hode og nebb inn om de øyner mulighet for en matbit.

Det gjør de forresten når vi spiser også. Hjelpes meg! Vi føler oss alldeles omringet når vi spiser middag på plattingen for tiden. Hønene kommer til fra alle kanter; blomsterbed, bak stolen, rundt stolen. Det er omtrent som å sitte på bryggekanten og spise, bare at her på bygda så har vi høner og ikke måker!

Ferieforberedelser

Snart skal vi imidlertid fortlate bygda for noen dager. Selv om den første ordentlige ferieuka er hverdag, så byr den andre på riktig ferie. Denne uka har jeg begynt forberedelsene til det, og campingvogna vår er vasket fra tak til gulv.

Den bar preg av å ha vært parkert sensommeren 2019 med en klar tanke om å rulle videre i 2020. Alle vet jo hva som skjedde da, og siden har campingvogna stått der, da. Men nå, nå er den skinnende ren (innvendig) og klar for å rulle igjen.

Det er ei gammal vogn, en LMC Münsterland fra 1986, men den dekker våre behov og vi er glad i campingvogna vår, vi. Jeg tror forresten ikke jeg syns det hadde vært ei ordentlig campingvogn heller, om ikke den var brun innvendig. Det var jo det jeg selv ferierte i som barn. Ja, faktisk hadde vi helt maken til den vi nå!

Bussturister

For ungene er det nok litt kjedelig når mamma og pappa er opptatt med så mange voksenting. De er imidlertid flinke til både å hjelpe til og å sysselsette seg selv og hverandre. Dessuten forstår de at slik må det innimellom være for at vi skal kunne ha det fint senere. Først yte og så nyte, er det jo noe som heter.

Ja, de har forresten opplevd litt av hvert også, både veslekæll og veslebonden. De har nemlig besøkt tante som bor i Oslo denne uka. Veslekæll først og veslebonden etterpå. Å besøke tante har de gjort mange ganger begge to, men denne gangen fikk de ta bussen innover helt alene for første gang.

Det syns de var veldig stas begge to. Særlig veslebonden var veldig stolt da jeg møtte ham på bussterminalen igjen her hjemme: «Mamma! Jeg tok bussen helt selv!» Og det er klart de kan og klarer det! Så lenge ungene selv både vil og tør, så er det ingen grunn til at vi voksne skal si nei. For hva er egentlig det verste som kan skje? Ungene trenger å oppleve mestringsfølelse, og det kan de bare få kjenne på ved at vi lar dem prøve seg. Det var forresten ikke bare veslebonden som var stolt, for mamma’n var også stolt av de to ungene sine akkurat da.

Den første ordentlige ferieuka oppsummert

Ja, så der har vi vel egentlig den første ordentlige ferieuka her på Fjellborg oppsummert. Full av innhold, særdeles variert, lærerik, litt kjedelig, mye moro … Og nå er det to uker igjen. Vi gleder oss, for nå skal vi snart ha ferie – på ordentlig!

Jeg håper uka di har vært full av opplevelser å ta med videre også. Hva fra din uke gjemmer du i minneboka?

Jeg håper vi sees i neste uke også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg