Følelse av vinter
Vi har lagt bak oss ei uke som virkelig har gitt oss en følelse av vinter. Det har vært skøyter, bålkos, kakebakst, … Ja, du kan jo se selv?
Uka før uka før …
Jeg føler meg i en slags mental spagat om dagen. På den ene siden er det «bare» slutten av november, hverdager og ingenting mer. Det er høst, men jeg har følelse av vinter, for på den annen side så er det i dag fire uker igjen til jul og stria må begynne.
Jeg er av de som tviholder på advent og julepynten står fortsatt vel forvart på kottet. Likevel er det jo litt å pusle med, og denne uka har det vært mange hemmeligheter som har fart over kjøkkenbenken her i en eller annen form.
Veslebror og veslebonden hadde også hemmeligheter på gang da de plutselig kom på at de ville male her mandag ettermiddag. Mange flotte kunstverk ble produsert ved kjøkkenbordet her.
Selv hadde jeg behov for en liten blund på øyet, men i halvsøvne hørte jeg de to brødrene pludre på der ute på kjøkkenet:
«Nå mangler bare en signatur, så er jeg ferdig!» forkynte veslebonden. «Hva er en signatur?» ville lillebroren vite. «Neeei … når man er ferdig med å male, så må man signatere bildet sitt», forklarte veslebonden. Det ble stille litt. «Signatere, ja», kom det omsider viktig fra veslebror. Det er klart man må!
Følelse av vinter
Innimellom alle gjøremål og forberedelser denne uka har jeg også tatt meg tid til å være ute. Mandag var det jo et perfekt vær for det, før vi fikk en liten forsmak på vinterstormene de neste par dagene.
Isen inne i evja her var tykk nok for en tur, og jeg tok skøyter på bena i stedet for fjellstøvler.
Å gli bortover på stålblank is gav i alle fall en følelse av vinter, og sånt noe er én av mange grunner til at jeg er veldig glad i vinteren. Den er hjertelig velkommen!
Skøyteturen fikk sitt eget innlegg tidligere i uka.
Du finner det HER
Vindusvaskerhjelp
Blant alle førjulsforberedelsene denne uka stod vindusvask på programmet. Den lave vintersola avslører mer enn alt av det som ikke er gjort. Bonden er dessuten ferdig på jordene her for en stund også, så det var tomt for unnskyldninger.
Heldigvis hadde jeg god hjelp i veslebror som var hjemme fra barnehagen samme dag som vindusvask stod på programmet. Hva skulle jeg vel gjort uten ham?
Jeg har forbud mot å bruke øks, men så langt har ingen sagt noe om slaktestigen. Så, hvis ikke veslebror sladrer kan jeg fortsatt bruke den på egenhånd, og det passer fint, det. Den har akkurat passe lengde for å rekke opp til vinduene fra utsiden. Bratt som rakker’n og langt fra stødig, men litt spenning får man da ha i hverdagen! På toppen av det hele tok jeg av meg jakka, for der i solveggen var det langt fra følelsen av vinter!
Hvorfor jeg har forbud mot å bruke øks?
DERFOR
Og vinduene? Gullende rene! Da vi var ferdige, bakte vi kake. Veslebror var spesielt fornøyd med arbeidsfordelingen:
Vi bakte kvikklunsjkake.
Oppskrift finner du HER
Helg med følelse av vinter
Så ble det helg etter denne uka også. I går formiddag fortsatte juleforberedelsene, og jeg lagde dørkranser.
Materialene sanker jeg rundt veggene her. Det er så mye fint å velge i av både furu, gran og ener.
Siden er det bare å binde det sammen etter beste evne. Jeg har stått i drivhuset, for der var det perfekt arbeidstemperatur i går.
Det var i det hele tatt en nydelig dag i går. Sola skinte fra skyfri himmel og til tross for at temperaturerne så definitivt gav en følelse av vinter, var det fint å være ute.
Så fint at vi like så godt tok middagen ute i går. Vi fyrte bål i gapahuken og koste oss med både pølser og marshmellows.
En skikkelig trivelig lørdag, rett og slett!
Søndag igjen
Søndagen var heller slettes ikke verst. Etter frokost tok vi en tur til flotte Furuholmen. Der kikket vi litt i det skattekammeret av en bruktbutikk de har. Noen gamle juleskatter fikk bli med hjem og en bolle som veslekæll syntes var så stygg at jeg kun får servere kålrotstappe i den, for det liker ikke han.
Kaffe og kake med utsikt over elva ble det selvsagt også, da vi først var på tur.
Vel hjemme igjen utnyttet vi søndagen for hva den var verdt. Ungene, de to som var hjemme, hadde lyst til å stå på skøyter, og denne mamma’n lar seg ikke be to ganger!
Veslebror kan jeg ikke huske at har stått på skøyter siden den vinteren han ble to, men med et beundringsverdig pågangsmot og verdens største smil gikk han rundt på elveisen som han ikke hadde gjort annet de siste vintrene.
Balansen var forbausende god, og gikk han på rattatta var det opp igjen. Han forsøkte til og med å stå litt uten skøytetreneren på eget initiativ! Om isen blir liggende nå (og det er det gode utsikter for), så tenker jeg han raskt får fart på skøytene.
Ja, og det var den uka i bilder, det. Med en følelse av vinter, en del juleforberedelser og hverdager midt i mellom. I morra begynner jule-alt mulig her på Fjellborg, og det gledes. Og som et apropos, så skal jeg nå finne fram de hemmelighetene som kun er framme etter barnas leggetid nå. Ha en fin søndagskveld!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
