Jeg har rukket å tenke mye de siste ukene. Med en kropp som ikke samarbeider, har dagene kunnet bli både lange og smertefulle, men jeg liker ikke så godt å snakke om egne plager, så jeg forsøker å holde dem litt på en armlengdes avstand, og biter tennene sammen. Jeg vil tro at mange av dere kan kjenne dere igjen i den metoden. Lite hensiktsmessig, og ikke noe man anbefaler sine nærmeste venner; men likefullt gjør vi det jo… Du får koma til Jesus med det som er tungt, med di synd og di sorg og di sut! Du skal vita for visst: Om du kjem som du er, skal han…