I forfjor høst hadde jeg en fin og interessant samtale med en god venn. Vi hadde begge en del utfordringer på hver vår kant, og akkurat der og da var vi nok litt slitne av det, begge to. Innimellom er det jo sånn, at er det ikke det ene, så er det det andre. Det vi etter hvert som samtalen gikk, lurte litt på, var hvorfor det kunne virke som om noen alltid fikk både det ene og det andre, mens andre bare kunne seile gjennom livet i medvinds fart. Det var ikke nødvendigvis det at noen av oss hadde hatt så lyst til å bytte, kanskje, men innimellom føles…