Når sommerdagen er over

Det er rart med det, når sommerdagen er over og alt faller til ro etter en varm dag. Da fryder jeg meg over å gå kveldsrunden her på Fjellborg for å si god natt.

Endelig litt sommer

I dag har vi endelig fått kjenne på litt sommer igjen her på Fjellborg. Det gjorde vi for så vidt i går også, men vi har vært noen dager på ferie og fikk bare med oss halve gårsdagen her hjemme. Og, siden vi har vært noen dager på tur har det vært litt å ta igjen av småbrukerarbeid. Det skal jammen ikke mange dagene avgårde til før arbeidet hoper seg opp.

Ikke minst inne, med renoveringsprosjektet. Husbonden har montert garderobeskap i dag mens jeg har holdt på ute. Dagen startet med å luke potetjordet. Det er rent utrolig hvor mye ugress som har kommet til på halvannen uke! Jeg har holdt tritt med det i hele sommer og er fast bestemt på at slik skal det fortsette like til potethøsten. Dermed var det ingen kjære mor og ut i solsteken i dag tidlig.

Bringebærene måtte også høstes etter noen dagers opphold. Skjønt, i dag tror jeg det var siste rest som gikk i spannet. Det som er igjen å plukke får nok gå rett i stryta. Sesongen er så absolutt på hell. Men, det er greit nok. Vi har fått vårt.

Ellers har jeg måkt for grisen og røktet bier, vasket litt klær, puslet litt i kjøkkenhagen og ellers gjort sånt småtterier som har behøvdes. En hel masse har jeg fått gjort, og nå, når sommerdagen er over, kan jeg hvile med god samvittighet.

Når sommerdagen er over

Når sommerdagen er over, er det noen dager som om en ny verden åpner seg her på Fjellborg. En helt egen stemning som kun er å oppleve etter en riktig varm sommerdag. Den kommer over meg når jeg går kveldsrunden min, fôrer og stenger og lukker og sier god natt.

Jeg starter alltid hos damene på låven, men på veien dit snubler jeg gjerne i bena på Arne som er ute og vagger slik kveldstid. Han har omtrent samme rute som meg, for han vet at da er det mat å få. Jeg gir ham litt tørrfôr før jeg bærer vann til hønene. Anne ligger på egg og kommer bare ut når det passer henne.

Når damene på låven har fått sitt av vann og mat, går jeg til Brahma-flokken. De bor i hønsehuset ved siden av. De får også sitt av mat og vann. Jeg ser også til at kyllingene inne har sitt. Når sommerdagen er over går også de til ro. De som har løpt rundt i hønsehuset og pepet og flakset hele dagen, ligger i ro under mammas beskyttende vinger. Det er kveld for dem som for andre små.

Jeg rusler ned til de tre grisene. De har ventet på meg, for de står ivrige ved fjøsdøra og forsøker å se over den og hva jeg har å by på i kveld. De kaster seg glupske over maten i det jeg slår den i troa. Ikke om de mister matlysta til tross for en varm dag, nei. Skjønt, det merkes at de er litt mer i vigør når kvelden kommer og temperaturene senker seg. Ellers en varm sommerdag ligger de som regel bare og glor dovent på meg om jeg har et ærend om fjøset.

I kveldsmodus

Jeg merker at roen senker seg også over dyrene våre når sommerdagen er over. Selv om livet fortsatt tilsynelatende går som vanlig i garde og fjøs, så merkes det at de er i ferd med å forberede seg for natten. Det ligger en helt annen ro over dem enn det gjør midt på dagen.

Roen smitter over på meg. Jeg kjenner at jeg liksom senker turtallet mer og mer jo lenger ut i kveldsrunden jeg kommer. Selv om det enda gjenstår litt å gjøre, legger jeg fra meg dagens stress og når hvilemodus for kvelden.

Jeg går til drivhuset. Skrur på vannet og gir hver i sær av plantene der inne påfyll av vann. Det er når sommerdagen er over at jeg vanner, for da holder plantene bedre på vannet enn om jeg skulle ha vannet midt på dagen.

Mens jeg står der og vanner lar jeg tankene fare. Til hva jeg har gjort i løpet av dagen og til hva jeg vil eller bør eller må i morgen. Jeg drømmer meg bort i planer for drivhuset og kjøkkenhagen og lurer samtidig på hva jeg skal lage av årets avlinger.

Når sommerdagen er over og vi går til ro

Jeg skrur av vannet og lukker drivhuset etter meg. En varm dag til tross, så kan nettene fortsatt være kjølige. Det gjelder for vekstene mine å ha en så jevn temperatur som mulig. Jeg kaster et ekstra blikk på kjøkkenhagen også, og forsikrer meg om at ingen har latt grinda stå åpen etter seg til glede for rådyrene.

Sommerdagen er over og alle har fått sitt. Både dyr og planter. Jeg faller for fristelsen til å ta en runde i frukthagen før jeg går opp til huset igjen. Det ringler svakt i sauebjella som henger på et epletre og har til hensikt å holde elg og rådyr unna.

Det er ingenting som blomstrer mer, men tomme bærbusker og stadig voksende eple- og pærekart varsler om at vi snart er over i en ny fase av sommeren. Jeg sukker stille for jeg er på ingen måte klar for den. Ikke ennå.

På alle kanter er det stille. Kveldsro sånn den bare er å kjenne når sommerdagen er over. Gresshoppene spiller i dikekantene langs med åkrene der kornet bølger i den milde kveldsvinden. Jeg trekker inn duftene av den varme sommerkvelden og rusler opp mot huset igjen. Så godt det er å være til!

Den følelsen lar jeg følge meg like opp til uteplassen vår hvor jeg setter meg ned med av dagens siste kaffitårer også. Jeg er fast bestemt på å la sommerdagen vare lengst mulig selv om den for lengst er over og det er blitt kveld. Ute kan vi være når som helst, men det er bare nå vi kan kjenne på den nesten magiske stemningen som bare en varm sommerdag som er over kan skape. Takk for i dag.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg