Det kan ikke stemme!

I dag er vi halvveis i sommerferien. Det kan ikke stemme! Evigheten må da være lenger enn dette? Og vi som bare så vidt har begynt på alt som er gøy!

Allerede? Det kan ikke stemme!

Fire uker med sommerferie ligger bak oss. Fire uker gjenstår. Det kan ikke stemme, tenkte jeg da realiteten gikk opp for meg i midten av forrige uke, at vi snart er halvveis. Men joda. Jeg bladde opp i kalenderen og talte både forover og bakover. Det stemmer.

Jeg syns jo liksom vi bare så vidt har begynt. At det ikke er mer enn et par uker siden ungene kom hjem fra siste skoledag og at det endelig var ferie. Like fullt så er vi her: Halvveis. I ferien og i det som er barndommens evighet.

Men, for første gang på noen år så tar ikke panikken meg. Jeg sitter ikke med den følelsen at halve ferien er kastet bort på hverdag. Den første halvparten er brukt godt!

Mye moro

Ungene har selvsagt aldri tenkt på det på den måten som jeg har gjort. De har vært strålende fornøyd hvert eneste år, de. Forskjellen er bare at i år, så er jeg på samme side som dem.

Ofte er det kanskje sånn, at det er vi foreldre som må justere forventningene en anelse?
Les mine tanker rundt temaet HER

Jeg tror trikset med litt feriefølelse hver dag har vært redningen min i år. Ikke har jeg alltid behøvd å være en del av selve opplevelsen heller, men sånne små ting som hverdagen ikke alltid gir så mye rom for. Enten i mangel av tid, eller fordi vi er uten evne til å huske på det som et alternativ når klokka styrer dagen. Når jeg ser tilbake på alt vi har rukket de siste fire ukene, så er det så jeg tenker at det kan ikke stemme! Ikke dét heller.

Alle ungene har hatt venner på overnattingsbesøk. Vi har tatt spontane kveldsturer på elva og spist lunsj ute. Brettspillet har kommet fram om kvelden og vi har hatt filmkveld i regnværet selv om det ikke var lørdag.

Vi har vært på stranda og vi har vært på tur. Ungene har fått leke fra morgen til kveld og vi voksne har bydd på is. Ikke minst har vi vært en tur med campingvogna og vi har fikat på kafé og vært på skattejakt.

Et besøk på sirkus har vi rukket og ungene har vært på miniferie hos besteforeldrene på to sider. Vi har vært på godterihandel i Sverige og vi har grillet til middag.

Halvfullt glass

Det kan da virkelig ikke stemme at vi har rukket alt det der på bare halve ferien? Men jo. Om skolen skulle ha begynt i dag, kunne ungene absolutt ha kommet tilbake til hverdagen og hatt på det rene at de hadde mange fine ferieminner i sekken.

Det er en trøst for mor også, det, som ser på kalenderen og tenker at det kan ikke stemme at vi er halvveis allerede. Med så mange fine feriedager og sommerminner så langt, er det lett å se glasset som halvfullt snarere enn halvtomt.

Ikke minst fordi jeg vet at så mange gode ferieopplevelser også enda ligger foran oss. Ikke bare skal vi enda en liten tur med campingvogna. Ungene og husbonden skal også en hel uke på speiderleir når kalenderen viser august.

Dessuten er det enda fire hele uker igjen å fylle med de små opplevelsene. Et kveldsbad, en hengekøyenatt, bollebakst og en fisketur. Noe hver dag som skiller den ene dagen fra den andre.

Også vet jeg jo det, at i løpet av de neste fire ukene vil vi også ha nådd vendepunktet. Det øyeblikket som får oss til å tenke at selv om ferie er godt, så skal hverdagen også snart smake igjen. Enda drøyer det nok litt, men om to uker, eller tre? Det er imidlertid lenge til enda. Nesten en halv evighet, faktisk.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg