I grisebingen

Helgas arbeid: Partering på planen

Helgas arbeid ligger foran oss. Vi skal partere grisene vi slaktet tirsdag. Bli med på forberedelsene og kjenn på pulsen noen timer før det skjer.

Sliten husmor

Når du leser dette er vi antakelig godt i gang med helgas arbeid. Vi skal nemlig partere de tre grisene vi slaktet på tirsdag. Mens jeg skriver dette, ligger enda en hel del forberedelser foran meg, før vi kan sette i gang. Like fullt hadde jeg et behov for å sette meg ned noen minutter før jeg skrider til verket.

Kaffekoppen er full, og jeg sitter på et kjøkken som er temmelig kjølig. Likevel kan jeg ikke tenne i ovnen i dag, for når vi skal trekke 400 kilo gris over kjøkkenbenken bør ikke temperaturen reflektere nifyring. At det ikke er overdrevent varmt på kjøkkenet er nok forresten en fordel for arbeidsinnsatsen min i dag også. Da kan jeg jobbe meg varm, framfor å bli enda mer trøtt og døsig enn jeg er.

En kaffekopp før helgas arbeid starter

Ja, for det er ikke til å komme fra at jeg starter helga med litt dårlige kort. Jeg er trøtt og føler meg fullstendig utladet. Riktignok skulle jeg gjerne hatt litt mer energi før helgas arbeid tok til, men det er jo ikke slik at jeg har noe valg på dette punktet i prosessen for å få maten vel i hus. Dessuten, dette skjer hvert eneste år etter slakt, så jeg er velkjent med følelsen. Det skjer en utlading etter slakta, kort og godt. Jeg vet at det kommer seg, bare den første halve grisen ligger på kjøkkenbordet i ettermiddag.

Gikk du glipp av griseslakta på tirsdag?
Få den med deg HER

Forberedelser før helgas arbeid

Når bare koppen med kaffe er tom, skal jeg sette i gang med forberedelsene før helgas arbeid.

  • Kjøkkenbenkene må ryddes og vaskes.
  • Redskaper må finnes fram og knivene slipes.
  • Finne fram og montere kjøttkverna. Det er det samme puslespillet hvert år.
  • Dekke golvene med melkepapp for å unngå skøytebane av fett og slintrer på kjøkkengolvet.
  • Desinfisere det som desinfiseres kan og bør.
Redskapene vi trenger til griseslakt: Slaktekniver

Allerede har jeg forfattet en liste over hva vi ønsker av de forskjellige delene på grisen. Jeg er nøye med å føre notater hvert eneste år; hvor mange kilo og hvor mange pakker av kjøttdeig og koteletter og flesk og skinkestek og mer til. Det gjør det enkelt å foreta en vurdering i etterkant på hvorvidt det var for lite, for mye eller akkurat passe. Jeg har gjort noen justeringer siden i fjor. Ikke minst har jeg gått gjennom Stor Kokebok og sett meg ut et par oppskrifter jeg vil teste ut i løpet av det kommende året. Da må stykningsdeler holdes av til det også.

Hva får vi egentlig ut av grisen?
Les mer HER

Før helgas arbeid tar til må jeg dessuten stryke det nyvaskede forkledet mitt. En hver husmor med respekt for seg selv, stiller på kjøkkenet med et pent forklede. Det lærte jeg av fru Jacobsen i første heimkunnskapstime i sin tid, og det prinsippet holder jeg på!

Helgas arbeid er krevende

Helgas arbeid er rett nok av den mer krevende sorten. Likevel starter arbeidet som et hvert arbeide gjør: Med mat i magen. Vi samles på kjøkkenet her klokka fire i dag, partereren vår, de gode hjelperne som alltid er med og vi. Da spiser vi middag sammen før mannfolka stikker ned i slakteskjulet og deler den første grisen og tar med en halvpart inn.

Derfra går det slag-i-slag med partering og pakking. Noe går rett i emballasjen og fryseboksen. Noe skal bearbeides litt. Pulled pork-kjøttet skal krydres, en del skal renskjæres og males til kjøttdeig, noe stykkes til grytekjøtt, også videre. Indrefiletene har vi de siste årene hatt suksess med å marinere før innfrysing, så både sennepsglass og honningkrukker og krydderglass kommer på benken for litt moro.

På plata står det nesten kontinuerlig (under oppsyn, selvsagt) en smultgryte hvor all isteren går i. Den smelter, siler og renser og sparer vi. Om noen uker skal vi nemlig lage smultringer. Her går ingenting tapt.

For første gang på mange år skal vi ikke lage hodesylte i år. Vi har igjen en del i fryseren fra i fjor, og jeg kvalitetssikret den så sent som i morges. Den er fortsatt god som ny, og da har vi så vi klarer oss til jul. Det er med en viss lettelse, når sant skal sies, for det sparer oss en del arbeid og tid vi egentlig ikke har (og det henger sammen med innspurten av et par rom i renoveringsprosjektet vårt).

Vi er i mål med slakta, og hodesylte er laget og prøvesmakt. Selvsagt med kaffe til.
Helgas arbeid

Motivasjon

Heldigvis går ikke hodene til spille av den grunn. Vi har sørget for nær alle sammen, og det med god hjelp fra bestefar som skal sikre slekta hodesylte til jul. Det er fint med tradisjoner som bevares. Akkurat det er en god motivasjon på vei inn i helgas arbeid også: Vi ivaretar tradisjoner.

Ikke minst for nettopp julematen. Her skal det lukte jul på bestemorvis om kort tid, når medisteren skal lages fra bunnen av og stekes og trekkes, alt etter som -kaker eller -pølser.

Medisteren planlegger jeg allerede for på våren, når jeg sår krydderurter.
Les mer HER

Men, jammen er jeg glad vi har hjemmefryser. Det gjør arbeidet vårt betraktelig lettere i helga. Tenk om vi ikke hadde hatt den! Da hadde vi måttet salte og hermetisere etter alle kunstens regler. Da hadde vi trengt mer enn fire mennesker og en helg, det er jeg helt sikker på!

Likevel er grunnstammen der. Vi tar vare på hele dyret som best det lar seg gjøre og sørger for maten vår selv med den kunnskapen vi har tilegnet oss. Dels via direkte overføring fra de eldste til oss, dels via bøker som … Vel, de er fra de eldste, bøkene også. Og, det ligger i det hele at vi er ikke ferdig før jobben er gjort. Da har vi til gjengjeld gjort jobben for nært et helt år, og det er motivasjon god som noen!

Slaktestell

Og, med det, så får jeg gå i gang med de forberedelsene som venter før helgas arbeid. Jeg ønsker deg en god helg – med eller uten partering av gris på planen!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics