På utflukt

Akterutseilte landkrabber

For akterutseilte landkrabber er det mye moro å gjøre på ferie som vi ikke kan gjøre hjemme. Glomma er flott, men krabber er der ikke!

Spennende sjø

Mang en gang har jeg gitt ælva sin pris. Vi er veldig glad i Glomma som renner like forbi hjemme på Fjellborg. Det er imidlertid en del ting Glomma ikke har, som vi akterutseilte landkrabber gleder og undrer oss over her på Sørlandet.

Campingplassen vår ligger like ved sjøen, og det er stor stas å gå tur i fjæra og på brygga. Jeg skal ikke legge til «for ungene», for vi voksne blir minst like oppspilt som dem når en krabbe kommer til syne blant tang og tare.

Til tross for å være noen akterutseilte landkrabber, så har vi hover. De er alltid med på tur ned til vannet, sammen med bøtter til å legge fangsten i.

Glomma er undervurdert. Det er nemlig pent på ælva!

Se bare HER

Entusiastiske, akterutseilte landkrabber

Vi sitter som fjetret alle fem på bryggekanten og stirrer ned i vannet. «Der!» høres stadig vekk, og det har hendt at husbonden eller jeg nærmest har revet hoven ut av hendene på en av ungene for å gjøre storfangst.

For akterutseilte landkrabber fra Glommas bredd er det like stas med sjøstjerner som med krabber. For ikke å snakke om reker!

Reker er gøy, og eremittkreps!

Bittesmå fisker! Vi er like entusiastiske uansett hva som havner i bøtta, for sånt no’ ha’kke vi på landet hjemme hos oss! Men krabbene er litt skumle. Det er bare husbonden som tør å ta på dem.

Ferie

Vi har besøkt Dyreparken. Vi har vært på Kaptein Sabeltann-forestilling. Det har også blitt noen turer i badebassenget. Likevel er det nok kanskje skattejakt i fjæra som frambringer de største utbruddene fra en ellers balansert gjeng.

Så er det jo nettopp det som er ferie også, da; de enkle, små gledene. Akterutseilte landkrabber krever absolutt ikke mye her ved salt sjø og sprøyt. Å se noe vi ikke har hjemme er moro nok.

Jeg vil aldri gi meg med å prise Glomma, for det er pent på ælva, gett. Likevel skal jeg medgi at det er vakkert her ved sjøen også.

Og med den innrømmelsen nyter vi ferien videre på Sørlandet enda litt til.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics