Ferie: Fint og urettferdig

«Urettferdig» er nok det ordet som har blitt brukt mest gjennom familiens fem feriedager i uka som har gått. «Urettferdig!» Alt har vært urettferdig, men slik er det nok når en på ni og en på nesten fem har tilbragt noen dager sammen, og de begge kappes om å være størst og først i alt. Akkurat nå, synes den yngste av de to, at det mest urettferdige, er at vi måtte dra hjem. Det hjalp ikke å være førstemann engang. For egentlig har jo de to, niåringen og nesten femåringen, hatt det knakende kjekt sammen gjennom hele ferien. Ikke én gang har vi hørt dem krangle, faktisk, selv om mye har vært urettferdig.

Vi har vært så heldige å få lov til å feriere sammen med et nært og kjært vennepar av oss. Familien deres har et feriehus like ved vannkanten i Arendal, så vi har tilbragt noen dager sammen med dem der. Været har vært så som så, men det har ingen tatt særlig tungt på, når selskapet har vært aldeles strålende. Veslekæll har vi knapt sett disse dagene, all den tid han og venneparets niåring har hatt noe på gang fra tidlig morgen til sene kveld. Det er ikke få sommerminner de har laget sammen den siste uka, tror jeg.

Vi har kost oss på båttur, badet i sjøen og fanget krabber, sjøstjerner, småfisk og skjell. Vi har sittet på en holme, småfrosne etter et bad, og spist pizzasnurrer og boller. Vi har kjent sand mellom tærne, og vinden i håret, mens sjøsprøyten har gjort oss klissbløte.

Vi har spist masse god mat. Vært på restaurant, skeiet ut med dessert og latt servitøren sjarmere oss til en kaffe vi i utgangspunktet hadde tenkt til å stå over. Vi har også vært på McDonald’s – som seg hør og bør i en ferie – og møtt på mennesker vi ikke i vår fjerneste tanke hadde tenkt til å møte akkurat der. Verden er pussig sånn, og plutselig satt vi rundt et hyggelig bord og fikk servert nystekte vafler og enda mer kaffe, mens vi ble bedre kjent med nye venner. Hos dem fikk også veslebonden en feriekompis, og det var høylydte protester da mamma kom og sa at vi skulle kjøre hjem til senga. Om det var å forlate den nye vennen som var det tristeste, eller alle traktorene hans, vites ikke, men jeg vil tro det var en god kombinasjon.

Vi har stått på bryggekanten og fisket – og fått fisk! Sei og makrell ble servert til kveldsmat, etter en omhyggelig anatomitime på kjøkkenbenken. Spesielt fiskens øyne vakte stor interesse, og de måtte undersøkes fra alle tenkelige vinkler. Fra den samme bryggekanten, har vi også matet endene, og lært oss forskjellen på gråmåker og fiskemåker.

Vi har vært i dyreparken. Besøkt Julius, geitene i Dyras Afrika, og kjørt både trikk og karusell. Gått kilometer på kilometer, og dyttet på 40 kilo med overlastet barnevogn i de bratteste bakkene som kan tenkes. Vi har møtt røverne i Kardemomme By, hilst Kaptein Sabeltann hjem fra tokt, og hvilt trøtte ben på mammas rygg.

Vi har spist is. Masse is! Vi har vært lenge oppe. Langt lenger enn vanlig leggetid! Vi har vært sammen. Mye mer enn vi er når vi er hjemme! Det viser seg, at vi egentlig er en ganske hyggelig familie – who knew? Vi har ikke hatt tilgang på TV, og sosiale medier har vi brukt mindre enn ellers. Og vet dere? Vi har ikke savnet noen av delene! Vi har kosa oss glugg i hjel, og hatt noen fantastiske dager sammen med vennene våre i Arendal, og ser tilbake på en ferie med masse glede og ting å være takknemlig for – selv om det var litt urettferdig innimellom (noe det egentlig ikke var, men den diskusjonen tapte vi voksne hver eneste gang). «Ferdig diskotek!» som veslekæll konstaterte, ikke helt ordrett etter mammas ferierefreng.

Nå venter en ny spennende uke, som vi får se hva vi skal fylle med. Vi har i hvertfall en liten høstejobb i hagen; ripsen er moden, kirsebærene er heller ikke langt unna, og solbærbusken begynner å bli sliten av å holde sin egen vekt. Vi får besøk, og noen skal avgårde på besøk. Det blir nok bra! Nå er husbonden og veslekæll på campingtur, mens veslebonden og jeg holder fortet her hjemme; en «arbeidsfordeling» vi i grunnen var fornøyde med alle sammen. En strålende god søndagskveld ønsker vi dere, også blogges vi igjen i morra!