Septembermålene

Årets første høstmåned er kommet til sin siste dag og det er på tide å gjøre opp status for septembermålene. Nådde jeg i det hele tatt et eneste ett?

September som forsvant

Det er septembers siste dag, og egentlig er jeg litt lei meg her jeg sitter. Når jeg ser tilbake på måneden og skal gjøre opp status for septembermålene, så ser jeg at nesten hele måneden forsvant i sykdom. September, som er favorittmåneden min og allting, også endte den på sofaen i TV-stua framfor på en fjellknaus i skauen og med jord på henda.

Men, det nytter ikke å gråte over spilt melk. Bronkitt er dessuten ikke rare greiene sett i den store sammenhengen, så det er ingenting å sutre over. Jeg håper jeg får oppleve flere septembermåneder, og dessuten er oktober fin, den også.

Vi har hatt langt mer alvorlige saker å bale med i september tidligere.
Se bare HER

Men, hvordan det gikk med septembermålene når det meste dreide seg om feber, hoste og sykepleie for noen hver her på Fjellborg? Ja, vi får se, da?

Septembermålene

Det er snaut med septembermålene, det er det ingen tvil om. Listene som jeg hadde som mål å skrive, for eksempel? De skrev jeg aller flest av rett i glemmeboka. Jeg har et minne om å ha funnet fram Excel-arket mitt for julegavelista, men la det hele til side i det en ny runde feber kom sigende på. Siden …

Jeg burde jo i det minste ha fått skaffet oversikt over hvorvidt ungene trenger nytt vintertøy, men det har jeg heller ikke gjort. Rett nok har veslebror fått fire par nye regnvotter, for de gamle vet jeg at var utslitte. Resten? Jeg ligger litt bakpå der og innser at dette punktet må høyt opp på lista over oktobermålene. Det samme gjelder ulltøyet til ungene. Veslebror har nesten helt sikkert vokst fra den størrelsen som ligger i skapet nå, så i løpet av høstferien bør vi finne riktig kasse med riktig størrelse og bytte det ut.

Med det sagt (og ikke gjort), så har jeg i det minste fått vinterdekk på bilen, da! Fire splitter nye dekk som skal ta meg trygt gjennom både denne vinteren og forhåpentligvis enda noen sesonger. Så er i det minste ett av septembermålene nådd.

Vil du se den fullstendige lista over septembermålene?
Du finner den HER

Og hva med utearbeidet nevnt i septembermålene?

Blant septembermålene hadde jeg jo også en del utearbeid på planen:

• Vintre inn biene. Herunder høste honning og slynge.
• Ta inn grønnsaker som er ømfintlige for frost.
• Plante årets jordbærstiklinger.
• Klippe ned bringebærbuskene.
• Ta opp båten.
• Sette inn utemøblene og rydde etter sommeren.
• Klargjøre gapahuken vår for sesongen som ligger foran.

Her er det litt lystigere lesing enn ellers når jeg ser over septembermålene. Biene er vintret inn og honningen er høstet. I dag har vi faktisk konstatert at den er ferdig rørt også, så nå gjenstår bare tappingen.

Jordbærstiklingene var noe av det første jeg tok tak i da jeg var på bena igjen etter sykdom, så de er plantet. Det var et akkurat passe enkelt arbeide å gjøre da jeg enda ikke orket så mye; å stå stille og grave i jorda.

Bringebærbuskene gikk jeg i gang med før helga. Enda gjenstår det én rad og å bære avklippet vekk, men en time til, så er nok mye gjort. Månedens gang tatt i betraktning, så gir jeg meg godkjent på denne.

Båten er også oppe, men det var også det siste av septembermålene på lista som kan krysses av som gjort. Riktignok er gapahuken tatt i bruk, men det gjenstår litt rydding der før vi kan erklære den for sesongklar. Men, det ordner seg tidsnok. I likhet med alle de andre punktene som jeg ikke er ferdig med på lista over septembermålene.

Ny sjanse

Det er jammen godt at det bare er september som er ferdig. Kan hende kom jeg ikke i mål med alle septembermålene, men så kommer det både en oktober og november før vinteren er her. November kan jeg forresten kanskje trekke ut av regnestykket om det går som jeg tror, men oktober kan bli effektiv, den.

Det var på langt nær alle septembermålene jeg nådde, men jeg tar det ikke så tungt. Selvsagt er det kjedelig å ha vært syk, men nettopp det at det er sykdom som har skylda, gjør at det liksom ikke går an å klandre seg selv for alt en ikke har gjort.

Jeg har heller ikke gjort noe som har vært spesielt skremmende. Det var jo også et av septembermålene, men det får vi ta en annen gang. Sånt no’ er overskuddsprosjekter. På den annen side, da, så fikk jeg i det minste klarert kalenderen og senket tempoet denne måneden, så aldri så galt.

I morra skriver vi oktober. Ungene gleder seg, for oktober har både en speidertur, bursdagen til storebror og selveste Halloween i seg. Det må jo bare bli bra? Målene for den måneden har jeg ikke engang tenkt på, men vi får se på dem i morgen likevel. Jeg gir meg nemlig ikke så lett, selv om septembermålene ble så som så. Dessuten, skal vi komme i mål før vinteren, så må det strukturert arbeid til og en god plan er halve jobben gjort. Så det, så!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg