Oldemors broderier

For mange år siden arvet jeg noen av oldemors broderier. Alle var imidlertid ikke fullført, men i år har jeg hatt det ene av dem som prosjekt. Nå er det nesten ferdig!

Oldemor var forbildet

Om du er en av dem som har fulgt Hverdagen på Fjellborg riktig lenge, så husker du kanskje oldemoren min. Hun døde en vakker aprildag i 2016, bare dager unna å ha fullført sitt 98. år.

Oldemor var ei makaløs dame, og jo eldre jeg ble og jo bedre jeg lærte henne å kjenne – og lærte av henne – jo mer forstod jeg verdien av å ha et riktig gammelt menneske i livet mitt. Noen ganger hender det faktisk at jeg savner oldemor mer enn mamma i hverdagen fordi oldemor også kjente meg som voksen. Mamma rakk ikke det.

Mange av de tingene vi omgir oss med i hverdagen her er etter oldemor. Kjøkkenhåndklærne, grytekluter, glassboller i alle størrelser, lysestaker og et nydelig veggur for å nevne noe. Inntil nylig også kjøkkenteppene, men de klarte jammen i meg byens renseri å ødelegge for meg i høst!

Jeg fryder meg over å ta i bruk det generasjonene før oss var forsiktig med for å kunne gi det videre.

Les mer i DETTE innlegget

Og oldemors broderier. Det er en voksen haug med duker jeg har etter henne og er i jevnlig bruk, men også en hel del som aldri ble ferdig.

Oldemors broderier

Om det er oldemors broderier eller min tippoldemors skal jeg forresten være litt forsiktig med å uttale meg for skråsikkert om. Jeg kjente aldri min tippoldemor, men det er blitt meg fortalt at hun var en ener på håndarbeide.

Oldemor var også dyktig i så måte. Flere av duksettene vet jeg hvem av dem som laget, og etter mitt skjønn var de nokså jevngode.

Men, nå var det ett av de uferdige broderiene jeg skulle snakke om, og det har jeg ingen som helst anelse om hvem som har brodert. Eller snarere påbegynt.

Den mystiske Fru W

Det er ett sett bestående av en liten kaffeduk, et pyntehåndklede og det jeg tror er ment å være en kappe. Med unntak av pyntehånkledet som er normalt i størrelsen, så er begge de to andre sakene temmelig små. De ser nesten ut til å ha vært ment på et knøttlite kjøkken?

Men, det som gjør disse av alle oldemors broderier litt ekstra spennende, er W-en som er mønstret av på pyntehåndkledet! Hvem var dette tiltenkt? Ingen i vår familie har W i navnet sitt.

Var det kan hende en gave som aldri ble ferdig? Var det broderisaker hun overtok av noen andre? Eller er forklaringen kanskje en helt annen?

Akkurat nå er det litt ergerlig at jeg ikke får spurt. Ikke for at svaret sikkert hadde vært så innmari spennende, men nettopp det faktum at jeg ikke kan få svar, gjør jo mysteriumet litt ekstra spennende.

Oldemors broderier ferdig

Da jeg arvet kjøkkensettet var det uferdig, i likhet med mange andre av oldemors broderier. Jo eldre hun ble, jo vanskeligere ble det å holde på med håndarbeide for henne.

Selv har jeg ikke øyne til å sitte med broderier, men akkurat dette var jeg i stand til å mestre. Jeg elsker de gamle korsstingbroderte dukene, som disse, i fine farger fra gamledager. Derfor var det litt morsomt å få prøve selv.

Også elsker jeg julestjerner! Jeg har lenge drønt om å ta i bruk det jeg kan av det på kjøkkenet, men tiden har gått. I våres, før sesongen ute, startet for fullt, fikk jeg imidlertid ånden over meg og fullførte broderiene.

Og, i dag fikk jeg sydd kantbånd på! Jeg var så barnlig stolt da jeg var ferdig at jeg måtte brette ut duken flere ganger bare for å se.

Fru W får være med

Dessverre manglet jeg 10 cm kantebånd for å kante kappen. Om noen har liggende makent i sine gjemmer, så la meg gjerne få vite om det.

Jeg målte omhyggelig før jeg klippet i det, og hadde på langt nær så mye som 10 cm i svinn. Ja, det var vel knapt noe. Men, det er jo det som er med gamle ting, sånn som oldemors broderier: Det er vanskelig å vite hva den opprinnelige planen var.

Jeg er ikke så sikker på om hvem enn som broderte brorparten hadde husket heller, om jeg hadde kunnet spørre. Jeg vet ikke når denne typen broderier hadde sin storhetstid, men jeg tipper at vi er tilbake til 40-50-tallet?

Én ting er i hvertfall sikkert! Den mystiske fru W får prege sakene videre. Jeg har vært en stund i tenkeboksen på hvorvidt jeg skulle brodere inn W-en som den står eller forsøke å prege inn min egen S for Skår i stedet.

I dag tok jeg imidlertid en avgjørelse om at fru W får være med videre. Som et lite julemysterium (jeg kan komme på mange spennende historier om hvorfor hun aldri fikk broderiene sine) eller også bare for respektens skyld. Ja, om det er en fru W som har brodert alle de andre stingene, mener jeg, de som var ferdig. Da ville det være urettferdig om jeg visket ut alle spor og satte en svær S der i stedet.

Oldemors broderier klart til jul

Nå skal jeg vaske oldemors broderier og stryke og dampe dem slik en 1918-årgang ville finne det verdig. Siden skal jeg gjøre noe jeg sjelden gjør: Kommandere husbonden. Han skal få henge opp pyntehåndkledehylla mi!

Hva ville oldemor gjort? Det spørsmålet stiller jeg meg selv stadig.

Les mer HER

Den har ligget på vent i de to årene som er gått siden vi fikk ferdig kjøkkenet her i påvente av at jeg skulle bli sikker på plasseringen. Nå er jeg sikker. Og jeg gleder meg til å henge opp oldemors broderier på den til jul.

Ja, faktisk blir jeg helt salig bare ved tanken. Det er noe nostalgisk over uttrykket i de gamle korsstingene som får meg til å tenke på Alf Prøysen, dumbjeller, tepper av snø og parafinlamper i tussmørket tvert.

Også gleden over å ta det i bruk, da. I hele formiddag syntes jeg at jeg hørte oldemor liksom gå å småsnakke rundt meg, fornøyd med at jeg fullførte og ikke minst: Vil ta det i bruk!

Det lå noe mer spennende i den samme pakka med uferdige saker som jeg tok tak i også, men det skal jeg vise siden. Nå skal jeg fylle inn W-en!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg