Det er vinter enda en stund

Det er vinter. Kaldt og mildt og snø og slaps om hverandre. Men hva ville våren vært uten alt dette? Og hva når vi har brukt opp de vårene vi fikk, og resten ble brukt til å forbanne mørket?

Det er vinter

I løpet av det siste døgnet har vi passert halvveis i januar, og dermed er vi også halvveis i vinteren. I alle fall på kalenderen, for her vi bor kan tendensene til vinter vare enda et stykke ut i mars.

Våren er med andre ord et stykke unna. Likevel har jeg i sosiale medier sett en lengsel allerede siden før jul, og nå om dagen tar det nesten helt av; «snart vår», «nesten vår». Det er så å si oppe og avgjort at våren er rett rundt hjørnet.

Og for all del: Den nærmer seg, men ennå må vi vente oss noen runder med snøskuffa, og dager, om ikke uker, med stikkende kuldegrader. De lette vårskoene kan trygt fortsette vinterdvalen enda et par måneder.

Vi trenger hvile

Det er vinter, men vi er på den «riktige» siden av vinteren. Sola har snudd, og både morgener og ettermiddager har blitt litt lenger. Enda har ikke dagen blitt lang nok til at vinterdvalen føles overstått, men vi trenger dette også. Vi trenger den hvilen vinteren gir.

I alle fall merker vi på Fjellborg det godt, som har mer enn nok å henge fingrene i utendørs vår, sommer og høst. Vinteren er en velsignet tid for hvile. Ingenting som skal lukes, vannes, tynnes, stelles, gjødsles, fôres, røktes …

Jeg er utrolig glad i alle de arbeidsoppgavene jeg har i den lyse årstiden. Hvis ikke kunne jeg jo ikke drevet med det jeg gjør! Men, jeg verdsetter også hvilen nå som det er vinter. Tiden til å kjenne på frihet, og tiden til å gjøre de oppgavene jeg ikke rekker om sommeren.

Jeg liker også å kjenne hvordan energien etter hvert kommer tilbake igjen. Hvordan det klør i fingrene etter å grave i jorden, kikke ned i bikubene, spa møkk og alt det andre jeg for bare et par måneder siden var sliten av. Lysten vender alltid tilbake etter litt hvile.

Jeg liker at det er vinter

Jeg har alltid vært glad i vinteren. Derfor skal jeg ikke løfte pekefingre mot alle som har lengtet etter våren omtrent siden første september. Likevel tror jeg det er viktig å omfavne hver årstid. Se hva de gir oss, framfor hva de fratar oss. Vinteren gir oss hvile. Vi er en like stor del av naturen vi, som det vi kaller natur.

Det kjennes kanskje ikke sånn når klokka ringer som den pleier en tidlig januarmorgen og alt du kan tenke på de neste tolv timene er hvor trøtt du er, men det skyldes nok mer hvordan vi forholder oss til vinteren enn vinteren selv. Vi tillater ikke oss selv å hvile.

Kontrastene gir glede

Og hva hadde vel våren vært? Uten en lang, mørk og fargeløs vinter? Hvilken glede ville vel den første hestehov ha gitt, om blomstene alltid var der? Hvordan kunne vi funnet glede i de lette vårskoene om ikke vi hadde stabbet rundt i varme vintersøvler først når?

Nei, nettopp! Kontrastene gir gledene. Og så kan vi glede oss til, men ikke la lengselen etter det som skal komme ødelegge gleden ved dagen i dag. Selv om den er kald. Grå. Bløt. Vinteren blir ikke kortere av at den forbannes, så det er da vel bedre å ta den for hva den er og glede seg ved det en kan.

Muligheten til å krype sammen i sofaen med en god bok, uten dårlig samvittighet for plenen som skulle vært klippet. Tiden til å rydde i et skap, slik at du slipper å bruke sommeren på å lete etter ting og tang. Se det som forberedelser. Hva med håndarbeide? Når det er vinter og hendene ikke kan grave i jorden, kan de likevel produsere.

Det er vinter – og jeg vil nyte

Våren kommer tidsnok etter denne vinteren også, og den kommer når tiden er inne. Det hjelper ikke å mase på den, for naturen lar seg ikke overtale. Og det er kanskje det aller beste, for ved at vi er gitt de så tydelige årstidene vi er gitt, her i kalde nord, så får vi muligheten til riktig å glede oss over naturen og tidens rullende.

Hver årstid har sin sjarm, det er bare vi menneskene som har det med å ødelegge den fordi vi hele tiden vil noe mer. Vil framover!

Hva skjer når vi har kommet langt nok? Helt fram? Fått mange vårer og tilstrekkelig med deilige somre? Den dagen kommer, og da skulle vi kanskje gitt hva som helst for nok en vinter fordi det ville gitt oss mer tid. Nei, jeg vil nyte alt.

Små øyeblikk

Veslebror og jeg har vært ute og gått tur i skauen i dag, og den lille gutten frydet seg over lyden av knasende snø under føttene. Vannet som rant i strie strømmer i bekkene der vi gikk. Mestringsfølelsen over å komme seg over de glatte fjellknausene. Det er klart en må glede seg over slike øyeblikk!

16.januar. Over Fjellborg har solen skint i dag. Det er lett å være optimist, men det er ikke hvordan du har det. Det er hvordan du tar det. Også når det er vinter.