Vil du aldri?

I dag koster vi på oss litt lørdagsunderholdning i form av et vil du aldri-dilemma. Svaret er selvsagt. Eller, er det?

Dilemma

Er det noe vi ofte har det moro med rundt middagsbordet her, så er det dilemmaer. Det går sport i å overgå hverandre med vanskelige utfordringer. Ofte er det ganske tøffe spørsmål å ta stilling til, og vi ler mye mens vi ser for oss utfallet. Ja, eller veier rundt dilemmaet for å få i både pose og sekk.

En av ungene fikk fullstendig kula her da det var spørsmål om alltid å prompe høyt i klasserommet eller alltid være frekk mot læreren. Å være frekk ligger for ingen av dem naturlig, men alltid å prompe så alle hører det? Den er lei, altså.

Men, betale med samme mynt kant de, for jeg fikk et «vil du aldri» i retur som bød på nye rekker av argumenter.

Vil du aldri?

Og slik lød dilemmaet ungene gav mor:

Vil du aldri mer forholde deg til insekter og liknende kryp, men heller aldri få grave i jorda? Eller vil du beholde insektene og få grave i jorda som nå?

Svaret kom jo spontant, og en sjølberger verdig: «Jeg må grave i jorda! Insekter trenger vi jo også, strengt talt.»

Jo, ungene var jo med på den tanken, men det med at insekter er en nødvendighet skulle jeg visst for anledningen ser bort fra. Det er jo fordelen med sånne dilemmaer; vi setter selv forutsetningene for virkeligheten.

«Men tenk så deilig å slippe edderkoppene i kjelleren, da», mente veslekæll. Jo, sant nok, men aldri mer grave i jorda for å slippe noe jeg tross alt lever greit med?

«Jammen hva med mygg, da, tenk så deilig å slippe den!» Nja … hva hadde egentlig sommeren vært uten myggstikk å klø på?

Jeg vil

Det var ikke grenser for hvor mange gode argumenter de hadde, ungene, for å få meg til å endre mening. Men, nei, jeg vil aldri velge aldri å grave i jorda.

Edderkopper, mygg, knott, skrukketroll (de er så ekle), ting vi ikke vet hva er (!). Det er mange kryp det hadde vært greit sikkert aldri mer å forholde seg til, men da hadde jeg ikke blitt til å være i hus med, tror jeg, om jeg måtte betale for det med aldri mer å grave i jorda. Skjønt, det hadde jo vært greit å slippe flått, da? Det er vel per definisjon ikke et insekt, men kryp er det lell.

Svaret er og blir uansett det samme. Ikke bare for at jeg er avhengig av å ha hendene i jorda innimellom, men jeg hadde savnet insektene om de ikke hadde vært der, tror jeg. «Og hva med biene våre?» spurte jeg. «De vil vi jo beholde?»

Og med biene la diskusjonen seg egentlig død, for dem hadde ingen tenkt på, og den som stilte dilemmaet er dessuten altfor glad i honning til å se for seg en tilværelse uten. Det er i alle fall sikkert.

Hva velger du? Vil du aldri mer forholde deg til insekter og liknende kryp, men heller aldri få grave i jorda? Eller vil du beholde insektene og få grave i jorda som nå?

Tygg litt på den, du, og husk for all del på myggen mens du grubler! «Vil du aldri» i sjølbergerutgaven.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg