Hvordan og hvorfor i alle dager
«Hvorfor velger noen det enkle livet på landet?»
Det var noe av temaet i skoleoppgaven kusinen min arbeidet med da hun var på besøk her tidligere i uka, og lagde en lydreportasje om oss og hverdagen vår her på Fjellborg. Det var et hyggelig besøk, og det fikk meg også virkelig til å tenke gjennom hvordan og hvorfor. Underveis stilte hun mange gode og relevante spørsmål om livet vi lever, og livsstilen vi har lagt oss til her på Fjellborg, og selv om jeg enkelt kunne besvare alle spørsmålene, så er det noe med å stoppe opp og tenke gjennom det man driver med likevel.
Hvorfor brøt vi opp fra det livet vi levde før, med to fullarbeidende voksne, travle dager og et lite hus i tettbygd strøk? Svaret kan kanskje synes enkelt, siden vi overtok mitt barndomshjem, men det er mer enn som så. Jeg har ikke skrevet så mye om akkurat dét – ennå – men det kommer med tid og stund. Og hva er best med livet her på landet? Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne! Hva er verst? Joda, det har sine baksider også, dette landsens livet. Det som på et bilde kan synes som den reneste idyll, har ofte mange timers hardt arbeide bak seg, selv uten dandering.
Hva er tankene våre bak dette valget av livsstil? Det har vi lurt på mange ganger selv også, når klokka drar seg mot ni på kvelden og vi enda har et par timer igjen av dagens arbeide, eller traktoren streiker for femtende gang samme uke. Men, så er det dette noe, da. Dette noe som jeg syns er litt vanskelig å beskrive til de som lurer på hvordan i alle dager vi klarer å bo så langt ute i skauen, og som syns at hønene våre er litt skumle. I løpet av våren og sommeren har jeg tatt dere med på mange av de hverdagslige gjøremålene våre; ut på matauk, inn i kjøkkenet, ut i fjøset. Neste uke har jeg lyst til å ta dere med litt videre! Inn i filosofien, og selve livsstilen. Jeg har lyst til å forsøke å virkelig forklare hvorfor. Hvorfor har vi valgt denne livsstilen? For den er jo slettes ikke enkel, i ordets rette forstand. Neste uke blir en fokusuke her på Hverdagen på Fjellborg, og fokuset skal være på sjølberging og livsstil. Vil du være med?
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
