Hverdagen på Fjellborg
Ny blogg. Nytt utseende. De samme folka. Bustefamilien. Er dere klare til å følge oss videre?
Bustebloggen vil fortsatt bestå, men de fleste hverdagsbetraktningene vil dere nok finne her fremover. Det har vært en lang prosess, men jeg har til slutt funnet ut at hverdagen vår her på Fjellborg liksom ikke hører helt hjemme på Bustebloggen. Den må ha sitt eget sted, og det blir her på Hverdagen på Fjellborg – gården som ikke er en gård.
Nei, for vi bor ikke på gård. Vi får spørsmålet stadig vekk, når vi forteller at vi har høner. Eller vaktler. Eller også innimellom gris. Ja, vi har til og med en traktor! Men nei, vi bor ikke på gård; vi bor i et vanlig hus som ligger på en stor tomt et stykke ute på landet (eller langt ute i skauen; det defineres av om du har besøkt oss før eller er her for første gang). Vi har bare valgt å gripe det landlige livet med begge hender og hjertens lyst, og å leve det til fulle med de mulighetene vi har her på Fjellborg. Det betyr at vi har høner på «låven», gris i bingen og hagen full av frukttrær. Selv om vi ikke har en gård. Vi lever litt annerledes, kanskje, muligens gammeldags, men vi syns det er så moro. Så spennende! Og – lærerikt!
Vi
håper at du har lyst til å følge med oss videre her, i vår litt annerledes-hverdag, hvor sjølberging langt på vei er et mål, og livet er veien. Kunnskap får vi ved å prøve, og erfaringer er til for å deles. Humoren fra Bustebloggen håper jeg å ta med videre, men det blir også litt mer hønsemøkk, hjemmelaget saft og hverdagsbetraktninger fra #hverdagenpåfjellborg.
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
