Vi skal aldri glemme

Vi skal aldri glemme. Det er en av favorittbøkene mine, men også er det viktig for dagen i dag. Vi skal aldri glemme hvorfor vi flagger i dag!

Hvor er flaggene?

De kjempet både hun og han
Nu lyser seirens baunebrann
Utover Norges land
Mot himmelen stiger flagg ved flagg
Som tusen gledesbål i dag
For alle vunne slag

Jeg snakket med bestefar i formiddag. Han fylte seks år det året freden kom og husker en god del fra de siste krigsårene.

I dag var han litt skuffet over hvor få flagg det hadde vært å se rundt omkring i dag. Jeg var selv ute og kjørte i morges, og på min vei til og fra barnehagen måtte jeg faktisk si at jeg merket meg det samme.

Vi skal aldri glemme, men er vi likevel i ferd med å gjøre det? For vi har det vel ikke for travelt til å flagge på kanskje den viktigste flaggdagen av dem alle?

Derfor flagger vi

Her på Fjellborg heiste ungene og jeg flagget før de dro hver til sitt i morges. Nettopp mens vi resiterte

Det knitrer som før over hytte og slott
Et flammende merke i rødt og hvitt og blått

På vei til barnehagen lurte veslebror fælt på hvorfor vi hadde heist flagget i dag, for det var jo ikke 17.mai i dag såvidt han kunne skjønne. Jeg forklarte ham at fordi vi flagger i dag, så kan vi flagge også nettopp på 17.mai. Vi skal aldri glemme det.

Og så fortalte jeg ham at da gammel-faffa var liten gutt, omtrent sånn som han er nå, så kom det noen og tok landet fra oss. Det ville ikke nordmennene være med på, også sloss de og lurte tyskerne sånn at vi fikk Norge tilbake. Det syntes han var veldig flott!

Vi skal aldri glemme

Og det er klart det er flott! Jeg bare lurer litt på om vi vet hvor flott?

Vi skal aldri glemme, men etter så mange år og generasjoner er det nok lett å ta friheten litt for selvfølgelig. Men, når flagget vaier fra plassen sin øverst i flaggstanga i dag, så er det i dyp takknemlighet til de som satte alt på spill.

Jeg syns det er fryktelig rart å tenke på at det for åtti år siden fantes en småbarnsmor, omtrent som meg. Med bekymringer for det daglige brød. Bodde hun på riktig kant av landet, var den ikke hennes den maten som fantes. Grå fiskepudding, lutefisk og blåsur melk; tenk å servere barna sine det dag ut og dag inn.

At det da fantes krefter igjen til å kjempe for! Til å være den masken i hele det nettverket som så utrettelig satte livet på spill og på vent for å kjempe for den framtiden de fortsatt trodde på. For deg og meg! Enten ved å være en direkte del av undergrunnsarbeidet, eller også ved bare å holde ut. Være en god jøssing.

Har du smakt krisebløtkake med jøssingkrem før?

Du finner oppskrift HER

Altfor farlig

«Da tok mamma med oss ungene bort til’n pappa som stod på saga borte hos nabo’n der», fortalte bestefar om en hendelse hvor krigen hadde kommet litt for nært. Selv i vår fredelige bygd var det aktivitet, med mil.org, flydropp og en og annen tysker.

Ser vi til de som levde sine hverdager gjennom krigsårene, er det mye å lære.

Les om sytråden HER

Jeg synes at den frykten de må ha levd med er vanskelig å ta innover seg. Tenk alltid å være på vakt! Når en hel generasjon erklærte at vi skal aldri glemme, så var det nok for de fleste heller ikke et alternativ. Noe setter så dype spor i sjelen at det ikke er mulig å glemme om man så vil.

Da jeg spurte bestefar om de noensinne hadde dristet seg til små 17.mai-tog i bygda her i de fem krigsårene, fikk jeg noe midt i mellom latter og forferdelse til svar. «Nei, sånt tørte ve’nte! Det var altfor farlig!»

Vi skal aldri glemme

Vi vet åssen det er ikke å få feire 17.mai i tradisjonen tro, men ikke å kunne feire i det hele tatt … Flagget vårt henger der til takk, men også litt for demonstrasjonens skyld, kjenner jeg: «Vi kan og vi vil!»

Vi skal aldri glemme. Vi må aldri, aldri glemme! Historiene må leve, og vi må fortelle barna våre om dette med en slik inderlighet at takknemligheten for det de den gang gjorde for oss aldri går over.

Som et regnbuens tegn under skyen
Skal det evig i fremtiden stå
Se det glitrer igjen over byen
I det røde og hvite og blå

La det runge fra gater og torget
Over landet som nordmenn har fått
Du er vårt, du er vårt gamle Norge
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg