Påskekyllingene våre

Det er livlig på kjøkkenet om dagen, med en flokk påskekyllinger som holder oss med selskap. Her skal du få bli litt bedre kjent med dem og hvordan de havnet hos oss på Fjellborg.

Påskekyllinger?

Uka før påske tikket det inn en melding. Om vi kunne tenke oss å overta påskekyllingene de hadde ruget fram i barnehagen? Klok av skade slo jeg på tråden til husbonden før jeg avga svar. «Jaa. Hvorfor ikke?» svarte husbonden. Så var det avgjort.

Påskekyllingene våre trives godt på kjøkkenet

For noen år siden spurte jeg ikke om husbondens mening før det flyttet nye dyr inn på Fjellborg.
Les om ekteskapsproblemene på min gamle blogg HER

På senvinteren lå det i planene å skaffe til veie noen rugeegg med påska som planlagt termin for klekking. Men, det ene tok det andre her og plutselig var det for sent.

Dermed var gleden stor da barnehagen spurte oss om disse kyllingene. Så ble det påskekyllinger likevel!

Velkommen til oss

Veslebror hadde allerede tatt ferie, men det ble bestemt at han på barnehagens siste åpningsdag før påske skulle hente hjem påskekyllingene.

I høst hadde veslebror besøk av barnehagen.
Få et tilbakeblikk HER

De dro i vei alle tre guttene her, med husbonden som kyllingtransportør. Storebrødrene var i beste fall med som observatører, for dette hadde veslebror full kontroll på!

Han var så stolt som en hane (!) da han bar det lille transportburet inn på kjøkkenet her. Vi kunne selvsagt hatt dem med varmelampe ute, men hva ville moroa vært med det, da? Nei, inntil videre får de bo på kjøkkenet.

Litt sorg i valsen

Det var opprinnelig sju påskekyllinger, men den ene var fryktelig medtatt allerede da den kom og en halvtime senere var den dessverre død. Enda en lød samme skjebne av ukjent årsak dagen etter.

Å ha høner er ikke bare idyll. Hva bør du tenke på før du skaffer høner?
Les mine tips HER

Sånt er ikke så gøy når man har vært så heldig å overta noen levende skapninger, men så vet vi jo at det er sånn det er med kyllinger. De er forholdsvis skjøre skapninger, og det er sørgeligvis slik at man gjerne må regne med at ikke alle vokser til.

Men, de fem som er igjen er det til gjengjeld virkelig liv i! De fyker rundt nede i buret og prater med hverandre dagen lang. Spiser godt gjør de også, og de vokser så man nærmest kan se det med det blotte øye.

Påskekyllingene gir hyggelig selskap

Ungene har fordelt dem mellom seg, men hvem som eier hvem er jeg litt usikker på. De har uansett stor glede av påskekyllingene, og de er stadig bortom for å prate med dem.

Jeg koser meg med dem, jeg også. Det er hyggelig med selskap på kjøkkenet når alle de andre her i huset er tilbake på skole, i barnehage og på jobb.

Etter hvert må de jo flytte ut også, men foreløpig har de god plass i buret sitt og vi har enda en størrelse å gå på om det blir nødvendig.

De er en blanding av lohman, som de andre hønene våre er, wyandotte og australorps. Det er nok sistnevnte som viser seg i fargeprakten. Det blir spennende å se når de vokser til hvordan de blir seende ut. Ikke minst hvor mange høner og hvor mange haner det er.

Vi får ta en titt ned til dem igjen om et par uker og se hvordan det ligger an!