Syltetøy – slik lager du det trinn for trinn
Hjemmelaget syltetøy er noe mange av oss forbinder med bestemor og svunne tider. Tenk om du kunne smake det igjen? Det kan du, for syltetøy kan alle lage. Du også! Jeg viser deg hvordan i dette innlegget.
Kokt syltetøy
Vi har nå kommet til det syltetøyet i den lille sylteskolen som de fleste av oss forbinder med nettopp syltetøy: Kokt syltetøy.
Det krever en tanke mer arbeid enn rørte bær, men til gjengjeld får det en helt annen holdbarhet. Det gjør det også mulig å gi det bort som fine, spiselige gaver til jul. Det er aldri for tidlig å planlegge.
Gikk du glipp av?
Den lille sylteskolen del 1
Den lille sylteskolen del 2
Den lille sylteskolen del 3
Alle har sin måte å lage syltetøy på
Det finnes ingen fasit på å lage syltetøy, og snakker du med andre som lager syltetøy vil du snart oppdage at de har sin måte å gjøre det på. Her i den lille sylteskolen får du en generell framgangsmåte å arbeide etter. Det betyr at når du tar utgangspunkt i den, så kan du lage nærmest uendelige variasjoner av syltetøy både av ulike bær, frukt og forskjellige smakskombinasjoner.
Mitt tips til deg er imidlertid å begynne enkelt. Velg deg én bærtype, gjerne det du liker best, og lag syltetøy av det. Nå skal vi se på hvordan:
Utstyret du trenger når du koker syltetøy
Før du begynner å koke syltetøyet, er det lurt å forberede arbeidet. Finn frem de redskapene og det utstyret du trenger underveis. For å koke syltetøy trenger du
- Kasserolle, helst med tykk bunn
- Røreredskap (hullslev eller liknende)
- Kjøkkenvekt
- Øse
- Slikkepott
- En liten kniv
- En skål eller asjett til å legge redskap på
- Emballasje (fortrinnsvis glass med lokk)
- Etiketter og penn
- En ren kjøkkenklut
I tillegg kan det være lurt å ha en trakt med romslig munning når du skal ha det ferdige syltetøyet over på glass. Har du ikke det, kan du også fint bruke et litermål eller liknende.
Det viktigste er uansett å redusere søl av varmt (og seigt) syltetøy når det skal over på glass. Det er for det første hygienisk, men også langt enklere for deg. Tro meg, du finner tidsnok ut hvorfor.
Slik koker du syltetøy
Du trenger
2 kg bær/frukt
> ½ sukker
1 pose Jam syltepulver (kan sløyfes)
Begynn med å rense bærene. Fjern rusk og rask, og ikke minst bær med mugg eller råte. Ved behov bør bærene dessuten deles i mindre biter, men husk at bærene også faller noe sammen under koking. Ha bærene over i en kjele.
Ha en skvett vann over bærene, ikke mer enn at det dekker kjelebunnen. Dersom det er mye væske i bærene, kan du sløyfe det. Det viktigste er at bærene ikke svir seg fast i kjelen når du begynner å koke dem opp. Kok bærene opp over middels varme, og rør om av og til.
Mens bærene koker opp
Mens bærene koker opp, klargjør du emballasjen. For best mulig holdbarhet må glassene være steriliserte. Det hindrer vekst av bakterier. Siden de også bør være varme når du tapper syltetøyet, så er det enklest å sterilisere glassene rett før bruk.
Slik gjør du:
Sett syltetøyglassene du skal bruke på et brett eller en rist. Plasser dem i stekeovnen og skru den på 125°C. Da har du noen grader å gå på når ovnsdøra senere går opp og igjen. Ved å sette glassene inn i kald ovn, varmes de gradvis opp og sjansen for at de sprekker reduseres.
La ovnen nå temperaturen, og la glassene stå i minst fem minutter.
Lokkene har du i en kjele med vann som du lar koke opp. La lokkene koke i fem minutter.
Mer om sterilisering av utstyr og emballasje kan du lese HER.
Sukker
Etter hvert som bærene blir varmere, vil du se konsistensen endre seg. Det begynner å likne syltetøy!
Vei opp det sukkeret du trenger. I kokt syltetøy har sukkeret også en konserverende funksjon, men som nevnt i tidligere leksjoner av den lille sylteskolen, er det smak og behag som avgjør. Begynn med litt og smak heller til mer ved behov.
Dersom pektininnholdet er lavt (bærene er bløte), tilsetter du en pose syltepulver sammen med sukkeret. Det inneholder pektin og gjør syltetøyet stivere.
Tilsett sukkeret og eventuelt syltepulver når syltetøyet har kokt opp første gang. Gi syltetøyet et nytt oppkok, og så er det ferdig! Sånn grovt sett.
Litt om konsistens på syltetøy
Før vi tapper syltetøyet på glass, trenger vi nemlig å si noen ord om konsistens. Det er dessverre ikke alltid så enkelt som «kok opp, tilsett sukker, kok opp og spis». Noen ganger får vi suppe! Da er det greit å vite dette:
Lavt pektininnhold = mer væske
Dette betyr at jo lavere pektininnhold, jo bløtere vil du oppleve syltetøyet, litt avhengig av type bær/frukt du bruker. Du kan tilsette pektin, men noen ganger vil ikke pektin alene være nok.
Dersom syltetøyet er veldig bløtt, må det få lenger koketid. Da fordamper mer væske, og du får et fastere syltetøy. Merk deg imidlertid at syltetøyet ikke skal fosskoke. Det skal stå og småputre, og det tar den tiden det tar.
Ja, jeg vet at det er frustrerende ikke å få et klart svar av typen «la det koke i 37 minutter.» Men, når du arbeider med det vi kan kalle «levende» råvarer, så er det dessverre ikke så enkelt. Du må rett og slett bruke øynene og magefølelsen.
Vurder konsistensen
Når syltetøyet har fått sitt første oppkok, ta en vurdering av konsistensen: Skal du tilsette sukker nå, eller skal det få småkoke enda litt til først?
Sukkeret bør du vente med lengst mulig.Ved å vente med å tilsette sukkeret vil du oppnå to ting: 1. Mindre røring fordi sukkeret smelter raskere og 2. en renere smak.
Er du uheldig og koker syltetøyet på litt for sterk varme over litt for lang tid etter at du har hatt i sukker, kan du oppleve at syltetøyet smaker brent.
Ta syltetøytesten
Når du tror du har riktig konsistens og sukkeret er rørt inn, kan du ta en siste liten test før du sier deg fornøyd. Nemlig syltetøytesten! Ha litt syltetøy på ei skål og setter den i kjøleskapet. Etter noen minutter kan du ta den ut igjen. Hva syns du om konsistensen nå? Kaldt syltetøy er mer tyktflytende enn varmt, og syltetøytesten gir derfor en god pekepinn om konsistensen på syltetøyet ditt når det er ferdig.
Er du fornøyd med syltetøyet ditt? Gi det et nytt oppnok, og så tapper vi på glass!
På glass
Ha syltetøyet opp i varme, steriliserte syltetøyglass. Ta ett og ett ut av stekeovnen etter som du arbeider. Skru på lokket, sett glasset opp ned og avkjøl.
Syltetøyet ditt er nå hermetisert, og har en lagringsevne tilnærmet evig tid. Lagre det mørkt og ikke altfor varmt og hent fram et glass når du måtte ønske. Bare husk å merke!
Du klarer det!
Er det overkommelig, tror du? Å lage sitt eget syltetøy? Det kan synes overveldende når du leser gjennom alle om og men, for hva er riktig konsistens? Og når er det egentlig søtt nok?
Men, ikke la deg skremme! Gi det et forsøk, og jeg tør love deg at det er mye enklere når du står der ved syltekjelen og kan både se og smake og ikke minst rote litt rundt med sleva i kjelen. Øvelse gjør mester, og få medaljer smaker så godt som selvlaget syltetøy på ferske rundstykker, det er i alle fall sikkert!
Lykke til!
I neste leksjon av den lille sylteskolen skal vi lage marmelade, syltetøyets luksusutgave.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
One Comment
Pingback: