Tjuvstart på matauk: Brennesleskudd

I dag tjuvstartet jeg sesongen for matauk. Ennå er ikke naturen helt våken etter en lang vinter, men det er ikke bare krokus og hestehov som har tittet frem fra bakken. Også brenneslene har begynt å strekke seg mot sola, og skuddene titter opp både her og der. Brennesle vokser helst i næringsrik jord, og her på Fjellborg ser vi de særlig under bærbuskene. Akkurat dét er ikke bare problemfritt, all den tid bærene også skal plukkes, men med litt forsiktighet går det jo bra. Forsiktig var jeg også da jeg i morges var ute å sanket brennesleskudd.

Med hansker og saks klippet jeg ned de skuddene jeg fant, og samlet dem i matkurven. Mens jeg satt på huk under bærbuskene og klippet, snek den karakteristiske duften av brennesle seg inn i neseborene. Duften av brennesle, er for meg duften av en varm sommerdag. Varmen i en rød låvevegg. Ivrige hender som strekker seg inn i en busk, etter bær som fortsatt smaker litt surt.

Etter å ha klippet ned det jeg fant, tok jeg kurven med meg inn på kjøkkenet. Fortsatt med hansker på, renset jeg dem så godt det lot seg gjøre for jord og moserester. Det var riktignok ikke bare, bare, med små brennesler og store hansker, men heller litt knot enn store, hvite og kløende blemmer. Det er de små hårene på brenneslet som brenner, og dem er det mer enn nok av også på brennesleskudd.

Vel renset, la jeg den lille fangsten av brennesleskudd i urtetørkeren. Det holdt akkurat til tre fulle brett. Urtetørkeren var forresten fjorårets smarteste investering. Den ble masse brukt, og i år enda mer, ettersom vi har den allerede fra begynnelsen av sesongen for matauk. Etter noen timer, var brennesleskuddene tørre, og da skilte jeg blader fra stilk, og smuldret bladene mellom hendene til et fint pulver, nesten som krydder. Når brenneslene er tørket, brenner de ikke lenger, så det gikk fint å arbeide uten hansker. Pulveret av brennesleskudd hadde jeg over på en liten krukke, og nå står det klart til neste gang vi skal ha et passende måltid.

Brennesle er nemlig en av de mer næringsrike plantene vi har. Se bare på tabellen under, der jeg har sammenliknet næringsinnholdet i brennesle med andre produkter som er kjent for sitt høye innhold av de aktuelle mineraler og vitaminer (oppgitt per 100 gram). Av både jern, C-vitamin og kalsium er det rikelig, og det kan jo komme godt med. Jeg skal ta flere turer med hansker og saks utover våren, og plukke inn brennesleskudd etter hvert som de dukker opp. Forhåpentligvis vil jeg klare å fylle krukka raskere enn den tømmes, slik at vi har et lite forråd også utover høsten og vinteren når behovet for næringsrik kost er ekstra stort.

Ja, brennesle er rene poteten, og kan brukes til så mangt. Hønene våre har kost seg med det flere ganger i vinter, etter at jeg samlet og tørket det jeg fant på sensommeren og tidlig i høst. Snart skal vi også klargjøre en dunk for brenneslevann som skal brukes til gjødsel utover sommeren. Men nå er det altså brennesleskudd som skal samles aller først. Sesongen for matauk er så smått i gang, og jeg storkoser meg – endelig!

Vi blogges!

 Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?