Prosjektleder har ordet

Det er på tide med en ny oppdatering på renoveringsprosjektet vårt, og siden sist har vi, blant annet, fått en ny prosjektleder.

Ny prosjektleder

Og renoveringsprosjektets nye prosjektleder er meg. Jeg har steget i gradene og gått fra noe sånt som kasserer og håndtlanger til administrerende direktør.

Det er på ingen måte rett mann på rett jobb, men når den rette mann er opptatt med sin egen jobb må noen andre holde ballene i lufta, så å si.

Rett nok har jeg en spesialisering i prosjektledelse, hvilket også var bacheloroppgava mi i sin tid. Men, «i sin tid» er femten år siden og bare jeg så mye som nevner Excel-ark for den gjengen jeg har med å gjøre nå, ser jeg svetten piple i panna på dem. Excel-ark var mitt beste verktøy «i sin tid», men jeg går med på at håndverkerne ikke er like hepne på det, altså. Og, at Excel og virkelighet er to forskjellige ting.

Etter beste evne

Men, det er en temmelig flat organisering her. Selv om jeg er prosjektleder, går jeg ikke rundt og sjefer og herjer. Svetten pipler i panna mi også, når jeg får spørsmål om ting jeg ikke har den ringeste forutsetning for å kunne svare på. Typisk nok kommer jo de spørsmålene som regel de dagene hvor han med kompetanse er fullstendig utenfor rekkevidde og dekning.

Heldigvis har vi flinke folk på plass. Vel å merke kan svarene mine bli litt vage og hjelpesløse når de spør om noe. «Det må jeg nesten komme tilbake til», er jo alles favorittsvar? Men jeg velger å stole på fagfolka. Hvem er egentlig jeg, en skarve økonom og sjølberger, til å fortelle tømreren hvordan han skal beliste? Eller til å instruere maleren?

Nei, her er det heller jeg som tar i mot instruksene. Og får jeg spørsmål jeg ikke kan svare på, så er vi ganske gode på å finne ut av det sammen. Med min kjennskap til huset og håndverkernes kunnskap om deres respektive fagfelt, er det utrolig hva vi i fellesskap får til selv om prosjektlederen nok ikke helt oppfyller kompetansekravene til stillingen. Ingeniørmatematikken hjelper lite her (også).

Innspurt

Men, såpass skjønner selv en prosjektleder, at nå går det unna i svingene! Når jeg ser tilbake, og ser hva som har skjedd den siste måneden, så er det i grunnen ikke så rart at jeg blir svett.

Husker du hvordan det så ut for en måned siden?
Få et gjensyn HER

Soverommet vårt er klargjort for å ta i mot maleren til uka. Han har allerede vært her og grunnet.

Litt rydding gjenstår, åpenbart, men så skal alle lister sparkles og males. Alt sånt småtterier som i sum blir så mye at det er helt avgjørende for inntrykket av et rom.

Det samme er situasjonen i rommet ved siden av, det rommet som heter litt av hvert. Både dette og soverommet vårt er grunnet med maling, men skal ha tapet, begge to. Jeg er så spent! I løpet av en uke eller to, så … Etter så mange måneder med renovering, vet jeg nesten ikke om jeg tør tenke tanken ut engang.

Det mangler golv i de to kneveggskottene, men det kommer så fort alt annet for maleren er klargjort. Som prosjektleder har en av oppgavene mine de siste par ukene vært å klargjøre prioriteringene, og det å få ting klart til maleren har jeg satt som førsteprioritet.

En prosjektleder skal passe på mye

Nå i helga kommer også ganggolvet på plass. Det må til for at vi skal få inn dørene og dermed belistningen. Belistningen, som maleren skal ta finpussen på. Alt henger liksom sammen med alt, og nettopp dét har jeg oppdaget at er kanskje den største utfordringen med å være prosjektleder! Når alt er like viktig, hvor skal vi begynne?

Ja, for selv om håndverkerne styrer dette mye selv basert på kunnskap, så er det likevel jeg som har måttet ta avgjørelsene. Det følger av at det er jeg som har kalenderen og vet hvem som kommer når. Aldri hadde jeg trodd at jeg hadde trengt å holde styr på kiropraktortimene til en annen mann enn min egen, men sånn har’e blitt! En prosjektleder skal ha kontroll på mye.

Husbonden har jo holdt i disse tingene ganske lenge, så han syns sikkert ikke det er noen stor sak. Det er jo tross alt det han har gjort for å få penger i lønningsposen i ganske mange år. For meg, derimot, er læringskurven bratt. Men, jeg gjør så godt jeg kan, og synes i grunnen at jeg gjør det ganske godt også i husbondens gyldige fravær. Selv om jeg ikke får lov til å vifte med Excel-arket mitt.

Det nærmer seg

I løpet av helga vil forferdelig mye være gjort på snekkerfronten her. Overflatebehandlingsfronten også for den del. Husbonden har nemlig tatt med seg alle panelbordene vi skal ha i gangen i andre etasje på trappefabrikken, hvor han låner malingsrommet. Der skal han i løpet av helga sparkle, pusse, grunne og male første strøk med farge slik at panelet er klart til montering. Det er nemlig ikke bare å smelle rett opp på veggen, men krever en vanvittig mengde arbeid først for at resultatet skal bli bra.

Elektrikeren har allerede vært her og montert opp en hel del stikkontakter og liknende. Til uka kommer altså maleren. Da går det fort til det punktet hvor prosjektleder kan ta på seg en deltidsstilling som flytteleder også, for så skal rommene ha møbler og gardiner og blomster og alt slikt som gjør et hus til et hjem.

Jeg undrer meg over hvordan det blir å sitte og se ut av dette vinduet? Et vindu som aldri før har vært på huset. Med en utsikt som vi aldri før har sett fra denne vinkelen. Det blir spennende. Akkurat som de neste ukene i renoveringsprosjektet!

Og lurer du, så kan jeg fortelle at kottet er nært ferdigstilt, men det må nesten få sitt eget innlegg en dag. Badet går vi i gang med så snart det andre er på plass, men til den tid tror jeg at jeg sier opp stillingen som prosjektleder og håper at husbonden er tilgjengelig igjen. Likevel; det er utrolig hva man får til når man må – og har dyktige folk med på laget!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg