Midtveis i tunellen

«Nå er dere jo midtveis i tunellen», sa en av tømrerne våre til oss for ikke lenge siden. Jeg tror jammen han hadde rett! La oss ta en titt på renoveringsprosjektet.

Midtveis i tunellen

Det har gått noen uker siden sist vi tok en titt på renoveringsprosjektet vårt her på Hverdagen på Fjellborg. Høstarbeidet har fått alt fokus den siste tiden. Det betyr imidlertid ikke at det ikke har skjedd noe i andre etasje her. Faktisk har det skjedd ganske mye!

I begynnelsen av september, da jeg sist viste fram det vi her på bruket bare kaller for nordenden, så var rivingsarbeidet ikke engang ferdig. Nå, noen uker senere, er vi, som en av tømrerne våre sa det, midtveis i tunellen. «Nå er dere der hvor pilene har begynt å snu». Det likner rom igjen, og nå er vi kommet så langt at det selv for et utrent øye er mulig å se framgang fra arbeidstime til arbeidstime.

Husker du hvordan det så ut før?
Se det HER

Ja, i ett rom er det til og med begynt å formes det som skal være det endelige uttrykket. Det som skal synes også etter at tømrerarbeidene er ferdig.

Kottet snart klart

Det er kald beregning at det er akkurat kottet som er langt over midtveis i tunellen og snart klart for å tas i bruk. Et kjedelig rom å sluttføre først synes kanskje mange, men å få tilbake litt lagerplass her i huset vil fri oss for masse kaos nede. Ikke minst vil det gjøre at vi raskere kan komme i gang med neste ledd i renoveringen, å få det som skal være på kottet vekk og på plass.

Jeg er imidlertid usikker på om kott er riktig betegnelse. Det er absolutt romslig, for vi har utnyttet kneveggen langs hele soverommet vårt også.

Når det er ferdig skal det være hyllesystemer langs alle veggene. Vi har fra matboden god erfaring med Boaxel-systemet til Ikea. Det er dessuten kompatibelt med Ikeas Samla-serie med kasser som vi har investert i til absolutt alt fra babytøy til julepynt og turutstyr. Dermed får vi utnyttet plassen så godt som det overhodet er mulig. Det vi ikke får plass til på dette kottet skal vi ikke ha!

Smartpanel og tak-ess bryter jo absolutt med interiøret i resten av huset. Når vi likevel har valgt dette i kottet er det av hensyn til kostnad og holdbarhet. Malte gipsplater i et kott med knevegg er lite hensiksmessig. Og – til syvende og sist er det jo et kott. Som nærmer seg klart.

Rommet uten navn

Et annet rom som også nærmer seg midtveis i tunellen hva ferdigsstillelse gjelder, er rommet uten navn. Kontor, gjesterom, bibliotek, oppholdsrom, lille-stua; det kalles alt mulig og skal dessuten fungere som alt mulig også.

Det har vært et rom som har voldet en god del hodebry de siste ukene. Det er ikke lett med disse hundene i kombinasjon med skråtak. Legg til pipa og et kommende ildsted også, så er det ikke bare, bare å lande innredningen. Det var for eksempel lenge diskutert om vi skulle ha seng innebygd i veggen som på barnerommene eller ikke, men siden vi ikke ville ha soveromfølelse på dette værelset ble det heller et skap.

Resten får vi rett og slett bare ta som det kommer. I morra skal taket her gipses, og derfra går det slag-i-slag til ferdigstillelse. Jeg valgte tapet forrige uke, og jeg tror dette er det rommet jeg gleder meg aller mest til å innrede når det etter hvert er klart.

Midtveis i tunellen også på soverommet

Også det som skal bli soverommet til husbonden og meg begynner å ta form. Vi er vel snart midtveis i tunellen her også. Gipsen kommer fortløpende, og da nærmer det seg tiden for at maleren skal komme og gjøre sitt.

Soverommet ser stort ut nå, men når møblement og skaper er på plass blir det ikke ubegrenset med boltreplass. Senga vår, som er etter oldeforeldrene mine, skal stå omtrent der gipsplatene står på bildet under. Som du ser er det allerede gjort uttak for strømbrytere over nattbordene.

Midt i mot skal vi ha klesskap. Jeg, som er lavest, får på innsiden. Husbonden får en plassbygget løsning på utsiden. Jeg er spent på om det blir like bra i virkeligheten som på tegnepapiret (som egentlig har vært en plankebit).

Og utenfor soverommet, der er mitt nåværende soverom. Selv om soverommet inne snart er klart til bruk, så skal jeg nok ikke «demontere» det jeg har for øyeblikket likevel. Til det er jeg altfor glad i å sove ute. Men, det skal bli fint å få velge hvor jeg skal sove igjen!

Bare resten igjen

Ja, så slik ser det altså ut i andre etasje for øyeblikket. Fortsatt gjenstår det en hel masse arbeid før vi kan si oss ferdig, men vi er over midtveis i tunellen. Det gir litt ekstra motivasjon og ork til å stå på for å komme i mål også. Vi skal ikke stikke under en stol at vi etter sommeren var mer enn lei hele greia. Det hjelper ikke om en er aldri så forberedt på det arbeidet en skal gjøre; når hverdagslivet påvirkes i den grad som vårt har blitt det gjennom dette året, så blir en sliten.

Det er jo dessuten ikke bare en liten ansiktsløftning det er snakk om her. Jeg har hørt håndverkerne her diskutere det flere ganger, at det er forskjell på å pusse opp og å pusse opp. «Maler du stua ei helg, så har du ikke pussa opp!» er gjengangeren. Dette er vel egentlig forbi pusse opp også, men nå ser vi – om ikke enden – så neste fase på prosjektet!

Og apropos, så skal det litt arbeider til ute her før vinteren også. Derfor var det med stor lettelse at jeg fikk ryddet opp siste plankebit av rivningsmaterialene ute i ettermiddag. Om et par uker kommer det nemlig en gravemaskin! Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg en liten stund, så vet du at i alle fall tre av oss er mer enn gira bare av tanken. En fjerde har knapt fått det med seg, mens den femte bare syns det er godt å få det gjort. Men, i mellomtiden får vi vel fortsette arbeidet inne. Så får vi se hvor langt vi er kommet om en uke eller fem.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg