Kjøkkenhagen i oktober

Kjøkkenhagen i oktober bærer preg av å være et travelt sted. Det skal høstes, renskes, ryddes, gjødsles og tekkes samtidig som hele tre årstider ligger i bakhodet.

Kjøkkenhagen i oktober

Jeg tråkker opp i gummistøvlene som står ute på trappa. Lufta jeg puster inn er så frisk og klar som den bare kan være en formiddag i oktober. Gult bjerkeløv dekorerer hagene og sola henger lavt.

Ved første øyekast ser det ikke ut til å være mye liv igjen i kjøkkenhagen nå i oktober, men fortsatt gjenstår det litt å høste. Jeg begynte allerede i helga med å jobbe meg gjennom siste rest. I dag stod resten for tur. Det er meldt regn senere i uka. Ikke bare er jeg redd for at regnet skal føre til råteskader på det som fortsatt står igjen. Jeg holder også muligheten åpen for at lavtrykket erstattes av kulde og frost. Da er det over og ut for gulrøtter og det som ellers står igjen.

Nå som jeg høster siste rest, synes det som en evighet siden juni da alt stod smått og nysådd i kassene.
Få et gjensyn HER

Det er på høy tid å avslutte sesongen i kjøkkenhagen nå i oktober. Det som ikke er klart til å høste til nå, det blir nok ikke klart heller. Dessuten, skal jeg få tid til det høsten krever av meg i ukene framover, må jeg prioritere kjøkkenhagen nå. Om litt er det for travelt.

Kjøkkenhagen i oktober er et kinderegg

Kjøkkenhagen i oktober kan best sammenliknes med et kinderegg. Det er liksom tre årstider i ett som ligger i bakhodet når jeg arbeider.

Først og fremst høsten. Å få den siste maten i hus er det viktigste. Det eneste jeg lar stå igjen nå, er kålen. Ja, for jammen ser det ikke ut til at jeg får akkurat nok hvit- og rødkål til å dekke behovet til julemiddagen!

Det er vel begrenset hvor mye mer kålhodene vokser, men jeg har god erfaring med kål som hardføre vekster så jeg lar dem likevel stå lengst mulig.

Når alt er høstet, gjelder det å renske i pallekarmene som best det går. Neimen om jeg vil starte våren med å rydde opp etter moroa fra i fjor! Nei, her skal det være klart for ny sesong i det jeg avslutter den forrige.

I det ligger også å gjødsle opp jorda. Jeg har en del hønsemøkk stående som jeg skuffer på. Da får den vinteren på seg til å brenne ut og å gjøre jorda fin for en ny vår. Jeg har gjennom sesongen sett tegn på utarmet jord, så gjødslingen nå er viktig.

Tar grep

Jeg har også bestemt meg for å ta grep for å redde jordbærplantene mine. I fjor vinter gikk det riktig galt da en hel del av dem rett og slett frøs i hjel. Jeg mistenker at mye regn som gikk rett over i frost har mye av skylda. Jeg har en magefølelse på at det samme skal skje igjen, for det er mye i naturen som er likt fjoråret. Å arbeide i kjøkkenhagen i oktober er nemlig også å følge med på været!

Husbonden har snekret en kjempeflott plantekasse til alle jordbærene våre!
Se mer av den HER

Derfor skal jeg først og fremst gå over og sjekke dreneringen i de kassene som ikke har kontakt med jord. Det er et evig dilemma i grunne kasser: Lite drenering for å sikre nok fukt gjennom sommeren? Eller mer drenering for å sikre vannets utgang om høsten? For vår kjøkkenhages del, blir mer drenering svaret. Elvevannet jeg vanner med er gratis. Det er ikke nye jordbærplanter.

Videre har jeg snakket med slakter’n vår, som også er sauebonde. Han skal snart klippe sauene sine, og jeg har bestilt fire sekker med ull som jeg skal bruke til å tekke jordbærplantene med. Jeg har bedt om den mest skitne ulla, så får jeg kanskje litt gratis gjødsel med på.

Med det, håper jeg å ha gjort nok for å sikre at jordbærplantene overlever til neste år. I tillegg har jeg klippet av stiklingene og satt dem i «barnehagen». Forhåpentligvis klarer de seg over vinteren også, og blir til friske, fine planter som kan erstatte noen av de jeg mistet sist vinter.

Jobber meg gjennom

Ja, det er mer enn nok å ta tak i der ute i kjøkkenhagen nå i oktober. Jeg koser meg med arbeidet der. Høsten ligger i lufta og jeg nyter utearbeidet. Snart tvinger vinteren oss inn, og da er det mange måneder til neste gang jeg kan holde på og få negler og furer fylt av jord. Eller kjenne den deilig jordlukta i nesa. Jeg simpelthen elsker lukta av fuktig jord!

På ett eller annet tidspunkt må man bare bestemme seg for når nok er nok.
Les mer HER

Innimellom at gulrøtter dras opp og gressløk klippes ned, tar jeg meg tid til en kaffekopp. Tid til å nyte fargespillet rundt meg og øyeblikket der og da. Hva er vel arbeidet i naturen verdt om man ikke skal nyte det litt i øyeblikket også?

Jeg jobber meg gjennom, krysser av på lista og klapper meg selv på skulderen. Når regnet kommer om en dag eller to, fortsetter arbeidet inne. Da skal purreløken fryses, gulrøttene forvelles og rødbetene bakes. Maten skal nemlig ikke bare høstes, men også behandles på en slik måte at vi har glede av den utover vinteren.

Og smått om senn er kjøkkenhagen i oktober klar. Klar av høsten og klar for vinteren og siden en ny vår. Er det for tidlig å glede seg?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg