Drivhuset i august

Det er én uke igjen av august og av selve sommeren. Hvordan ser det ut i drivhuset nå i slutten av august? Er høsten kommet, eller er det fortsatt full fart?

Drivhuset i august: Full kapitulasjon!

Når jeg er innom drivhuset nå, på min daglige vannerunde, veksler jeg mellom å klappe meg selv på skulderen for årets gode avlinger og ren frustrasjon. Drivhuset nå, i slutten av august, er preget av kapitulasjon!

Om det har vært en jungel tidligere i sommer, så er det nå ur-jungel. Det ser ikke ut som noe menneske har forsøkt å trenge inn til det innerste av drivhuset. Langt mindre har noen som helst sjanse til å få det til også, i uoverskuelig framtid. Det er bare å huke seg sammen og håpe på det beste. At minst mulig tar skade av at jeg åler meg rundt inni der for å vanne og å høste.

Lurer du på hvordan drivhuset så ut tidligere i sommer?
Ta en titt HER

Noe tar skade uansett, under vekten av seg selv. Da jeg kom ut i drivhuset en dag i midten av august fant jeg en tomatplante som hadde gitt opp. Lite til intet hensyn tok den til sine omgivelser da den gav opp også, og dro med seg en paprikaplante i fallet. Hva gjør man når sånt skjer? Det beste ut av situasjonen. Jeg tok hagesaksa og klippet den brukne kvisten på paprikaplanten helt av og tok den med inn. Der satte jeg den i en vase med vann, og nå, et par uker senere, begynner de tre paprikaene og rødme.

En må regne med litt svinn

Jeg har funnet ut at jeg må regne med litt svinn i drivhuset nå i august. I alle fall på tomatplantene. De bærer rekordstore tomater, og det ser helt enkelt ut til å bli for mye for enkelte av dem. Jeg har støttet og hjulpet etter beste evne, likevel så har en og annen plante måttet gitt under for vekten.

Det har jeg imidlertid tatt med knusende ro. Så lenge barken ikke er revet tvert av kan planten likevel suge vann og næring, og det fine med tomatplanter er at tomatene blir modne uansett om planten får seg en knekk eller ei.

Drivhuset i august, og det er masse tomater

Visste du at tomatplanter er en fin plante å starte med om du vil ha grønnere fingre?
Les mer HER

Modne tomater får vi forresten i massevis om dagen. Jeg høster daglig. Noe går med i den daglige kosten, mens en hel del legger jeg i poser i fryseren. Der får de ligge til sesongen er ferdig før jeg lager tomatsaus. Da gjør det ikke noe om de har vært frosset først.

Drivhuset i august

For øvrig er drivhuset i august preget av en slags vente og se-holdning. Vente på avlingene og se etter de plantene som er ferdig for i år. Agurkene begynner nok å nærme seg slutten av sesongen. Det er i alle fall langt mellom hver modne agurk om dagen, og det er færre kart.

Et par uker til, så kan jeg nok gjøre et forsøk på å fjerne agurkplantene. Det vil for det første gjøre det litt mer framkommelig i drivhuset, men også er det godt for alt som er unnagjort. Det er nok å ta seg til utover høsten, så det er lurt ikke å utsette for mye til siste frist.

Mye av årets suksess i drivhuset kan jeg takke hønene for!
Les mer HER

Også på krydderurtene merker jeg at det nærmer seg en ny årstid. Der de i begynnelsen av sommeren vokste så man nesten kunne se det med det blotte høyde, har de nå ikke tatt seg opp så voldsomt siden sist jeg høstet av dem. Drivhuset i august preges rett og slett av et litt annet tempo enn tidligere på sesongen.

Paprikasuksess

Til tross for en brukket plante, har det imidlertid blitt mye paprika i år. Fortsatt venter jeg på at en del skal modnes, men for paprikaens del må vi fastslå avlingssuksess. Det er moro! Jeg bare håper at de rekker å modnes, de siste paprikaene også. Drivhuset i august er sånn sett spennende. Rekker alt å modne før høstlufta kommer og de kjølige nettene?

Jeg venter i spenning på luffaen også. Får jeg dem til? Jeg har tjuvtittet på én, men måtte konstatere at der var jeg for tidlig ute. Det må nok litt mer tålmodighet til før de er klare. Jeg har likevel troa, for det henger mange store frukter og modner.

De dukker dessuten opp på de merkeligste steder, all den tid luffaplanten strekker seg over nesten hele drivhuset.

Innimellom all spenningen er det ikke stort annet å gjøre i drivhuset i august enn å vente. Og, mens jeg venter, gjør jeg meg noen notater: Hva har fungert godt i år? Hva bør jeg gjøre annerledes neste år? Det er liksom lettere å gjøre disse refleksjonene mens det fortsatt er sesong. Da ser jeg alt i et annet lys enn i midten av februar når det klør i fingrene og fjorårets erfaringer er bleknet. Denne ur-jungelen tas nok med i betraktningen for endringer, for selv om det er gøy, er det ikke så praktisk.

Men, jeg skal ikke tenke for langt fram heller. Drivhuset i august er liksom siste rest. Jeg skal nyte fortsatt å ha mine daglige kveldsrunder der ute, og at jeg hver dag kan hente ingredienser til både lunsj og middag nettopp der. Det er ikke så altfor lenge til det ikke lenger går, og da føles det uendelig lenge til neste gang. Det orker jeg helt enkelt ikke å forholde meg til riktig ennå, for fortsatt er det sommer. Også i drivhuset!