Fred. Virkelig?
«Fred over jorden, menneske fryd deg.» Det er ikke bare, bare, eller hva? Akkurat nå høres det mest ut som et hån, med krig på kontinentet og dyrtid. Men hva skal vi gjøre, da?
Er fred en mulighet?
De første tre lysene var grei skuring. Glede, håp og lengsel; det fikser vi. Det fjerde lyset, derimot … Fred. I et år hvor en ny krig brøt ut i Europa og folk gikk mann av huse for å skaffe jodtabletter til beredskapslageret ingen lenger skammer seg over å ha.
Av de siste 5 622 årene er det bare i 292 av dem menneskene ikke har kriget med hverandre. Kanskje er det bare ikke mulig med fred på jorden? Og hva hjelper vel en enslig flamme mot krigens herjinger? Om noen i det hele tatt husker hvorfor lyset tennes …
Det er lett å bli motløs. Bak oss ligger to julefeiringer i coronaens grep, og selv om pandemien ikke lenger er en like sterk trussel så har vi krig på kontinentet, inflasjon og fattigdom på et nivå vi knapt har sett i vår tid. Fred over jorden? Fryde seg?
Fred over jorden
Nå er oss jo født en evig frelser, og det er jo derfor vi skal fryde oss. Det synes imidlertid å ha blitt borte for menneskene et sted på veien. Sannsynligvis i overfloden av alt det andre. Det kunne være fristende å skrive en svovelpreken når man først er på det sporet, men nei. Lyset er ikke tent for overflod.
Overflod gir mangel på gleder.
Leste du DETTE innlegget?
Og i sangen står det vitterlig «fred over jorden» – ikke på. Kanskje er fred på jorden for mye å vente seg. Den virkelige freden finnes kanskje bare over jorden, der oppe i himmelen, hvorfra engler daler ned i skjul. Hva vet vel jeg. Men i mellomtiden, eller likevel, da, så får vi forsøke å gjøre det beste ut av det vi har her nede på vår arme jord.
Hva er fred?
Ja, hva er det? Er det kun det motsatte av krig? Eller kan det ligge mer i det?
Jeg har det liksom for meg at hvis en hver kunne slutte fred med seg selv, så ville mye være gjort. Men, som så mye annet er også dét lettere sagt enn gjort. De fleste av oss har jo en indre slagmark hvor det jevnlig pågår kamper av ulik størrelse.
Men, kan freden likevel være mulig å finne?
En påminnelse
Jeg tror det. Fred over jorden; kanskje er det den vi får en liten forsmak på en stille stund i skauen? Hvor fuglekvitter er alt som fyller ørene. Er fred det øyeblikket du opplever når du endelig kan sette deg ned etter en vel utført jobb?
Fred. Jeg tror den er forholdsvis lett å finne om vi bare holder utkikk. I alle fall den freden som fyller sinnet og som kan hende er en smak av freden over jorden. Er det dette lyset tennes for, mon tro?
Jeg velger å tro det. At lyset som tennes for fred er en påminnelse om å senke skuldrene, åpne øynene og være åpen for å ta i mot de gavene som ikke er å finne under juletreet. Det må i alle fall være noe i nærheten. Også har vi jo Jesus.
De fire lysene er tent
Nå flammer alle lysene. Glede, håp og lengsel – og fred. Er ikke det fjerde lyset bare en oppsummering av de andre tre? Om vi legger sammen gledene, håpet og lengselen etter alt som er godt, hva får vi da? Kan det være fred? En smakebit av den over jorden? Jo, det tror jeg. Hva tror du?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
Har du lest dette?
