Bigården i mars

I disse dager er biene ute på sin første luftetur etter vinteren. Birøkteren har også noen oppgaver. Bli med i bigården i mars.

Vinteren er over

Det er mars. Ennå kan vi våkne til både en og to og flere minus, men det har likevel skjedd noe. Sola varmer når den titter gjennom skylaget, allergisnørra renner og de første hestehovene er plukket. Denne uka passerte vi jammen min sann vårjevndøgn også. Vinteren er over og det er vår!

Det er det også i bigården i mars. Her i Østfold er det like før selje- og krokustrekket setter i gang, og det er som et stikkord til meg som birøkter. Nå er det på tide å starte sesongen!

Bigården i februar – fikk du med deg innlegget?

Du finner det HER

Denne uka gjorde jeg det, og besøkte biene mine for aller første gang i år. Helt i begynnelsen av måneden tok jeg en kjapp titt for å se hvor mange av de fem bifolkene som hadde klart seg gjennom vinteren, men nå var tiden inne for et ordentlig stell.

Bigården i mars

Fortsatt er det temmelig kjølig i lufta her, så det var litt i grenseland for et stell allerede nå. Likevel, matsituasjonen i bigården i mars kan være temmelig kritisk og jeg visste at flesteparten av mine fem bifolk ville trenge mer fôr nå. Derfor lot jeg det stå til og tok det første stellet i samme slengen.

Da jeg dro i bigården på tirsdag hadde jeg med meg følgende:

• Rene bunnbrett
• Rammer med honning jeg høstet ved innvintring, men ikke slynget (det var så lite i hver ramme, så jeg valgte å spare det til vårfôr i stedet for å ta jobben med å slynge)
• Pakkvegger

I løpet av vinteren dør det en god del bier. De fleste fordi de blir gamle. Disse faller ned fra kassa de sitter i og lander på bunnbrettet. Gjennom en lang vinter samler det seg en hel del bier på bunnbrettet. Biene klarer fint å rydde opp i dette selv, men jeg sparer dem likevel risikoen de løper ved å gjøre det og tar jobben for dem.

Det er et enkelt tiltak for å forebygge sykdom i bifolket, det å fjerne døde bier og rense bunnbrettet. Jeg gjør det enkelt og bytter hele bunnbrettet. De døde biene samler jeg i en pose og får dem brent for å hindre eventuell smitte i å spre seg. Bunnbrettene vasker jeg godt.

Rydde kuben

I tillegg til at jeg renser alle bunnbrettene rydder jeg også skikkelig i bigården nå i mars. Jeg gikk gjennom rammene i hver enkelt kube og fjernet

• Tomme rammer
• Rammer med mugg
• Rammer med tegn til bukløp

Spesielt i én kube var det en del bukløp (bæsj), og de fikk så mange rene rammer jeg kunne gi dem. De tomme rammene erstattet jeg med fôrrammene jeg hadde med.

For øvrig erstattet jeg ikke alt av rammer. I stedet valgte jeg å gi flere av bifolkene mindre plass og satte heller inn pakkvegger. Det er et viktig grep birøkteren gjør i bigården i mars og april i vårutviklingen til biene for å sikre nok varme til yngelen. Bifolket er svekket etter vinteren, så nå gjelder det å hjelpe dem til styrke igjen. Det gjør jeg best ved liksom å gi dem mindre å passe på. Jo trangere bifolket må sitte i kuben, jo enklere er det for dem å holde varmen, og jo bedre sjanser har yngelen til å bli ferdige bier.

Pakkvegger? Rammer? Bunnbrett?

SLIK ser en bikube ut

Etter hvert som yngelen kryper og bifolket blir sterkere, får de også mer plass. Det er birøkterens viktigste jobb nå på våren, å følge med på vårutviklingen. Tilpasse plassen til bifolket etter bistyrken (hvor mange de er) og se til at de har nok fôr slik at dronningen stimuleres til egglegging og at de ikke sulter i hjel når det ikke er trekk.

Sykdomsbekjempelse allerede

Å besøke bigården nå i mars er spennende. Ett spørsmål er jo om bifolket har overlevd, men jeg er jo selvsagt også veldig nysgjerrig på om vårutviklingen er i gang!

Det var den, i fire av fem kuber fant jeg både egg, larver og lukket yngel. Dronningene er i gang! I den femte kuben er det nok ikke langt unna, der heller.

Den lukkede yngelen valgte jeg likevel å ødelegge. Heldigvis var det veldig lite, men hensikten med det var å kunne melkesyrebehandle biene mine. På vår kant av landet er vi nemlig plaget med et skadedyr i bikubene som kalles varroamidd. Disse drar med seg virussykdom og kan gjøre stor skade i et bifolk. Derfor må jeg som birøkter gjøre en rekke tiltak for å bekjempe midden.

Ett av tiltakene jeg gjør i år er å melkesyrebehandle biene nå før ynglingen setter i gang for fullt. Varroamidden formerer seg nemlig først og fremst i celler der det er lukket yngel. Derfor er det et poeng å bli kvitt varroamødrene før de rekker å formere seg i stort monn når bidronningen kommer så langt i vårproduksjonen sin at flere og flere celler fylles av yngel.

Etter at jeg melkesyrebehandlet biene mine på tirsdag er jeg nå daglige turer i bigården og teller nedfallsmidd på diagnosebrett jeg har satt inn nederst i bunnbrettene. Antall nedfallsmidd gir meg et inntrykk av middtrykket i den enkelte kuben og kan også si noe om hvor godt behandlingen med melkesyre virker når jeg sammenlikner med middtelling og andre tiltak senere i år.

Nysgjerrig på hvilke planer jeg har for biesesongen 2024?

Da kan du ta en titt HER

Bigården i mars er spennende

Av fem bifolk har fem overlevd vinteren. Det var sånn bort i mot 100 % bedre enn forventet, og for det er jeg glad. Tre av de fem bifolkene er sterke, to litt svakere. Det ene av de to svake hadde i tillegg, som nevnt, en del bukløp i kuben, men de får likevel en real sjanse til å bygge seg opp gjennom våren.

Fire av de fem kubene fikk litt ekstra fôr, og nå er planen å se til dem igjen allerede i begynnelsen av neste uke. Kan hende trenger de mer mat allerede da?

Jeg fikk også årets to første bistikk denne uka. Det viste seg at hodenettingen i birøkterdrakta var morkent og slapp inn bier. Til alt hell gikk det godt, selv om jeg så meg nødt til å ringe legevakta siden stikkene var i halsen og jeg er allergisk! Antakelig var det kjapp tilgang på antihistaminer som gjorde susen. Uansett går jeg aldri i bigården uten epipenn, telefon og beskjed til noen om at jeg er der.

Nå må jeg bare få fikset birøkterdrakta (heldigvis har husbonden en også), og så er jeg klar for resten av sesongen! Jeg gleder meg – også over at vi bare er i mars, for det betyr at jeg enda har mange besøk igjen i bigården i år. Det er særlig de neste to månedene jeg syns at er morsomme, når jeg kan følge vårutviklingen og se hvor sterke bifolkene bygger seg på kort tid.

Bli med, da? Jeg kommer til å dele jevnt og trutt gjennom våren og sommeren. Er det noe du er mer nysgjerrig på, så si gjerne fra, så skal jeg skrive om det. Ellers; husk at du kan abonnere på bloggen og godta for varsler fra siden for å få beskjed så snart et nytt innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg