Avle dronninger: Gjorde jeg en tabbe i år?

Som birøkter kan jeg selv avle dronninger til bikubene mine. I år gjorde jeg det ikke, og nå stiller jeg meg selv spørsmålet: Var det en tabbe?

Driftig dronning

Bienes samfunn er et interessant studium. Ikke minst når det kommer til dronningene deres. Tenk, én eneste bie som regjerer over en hel bikube! På det meste kan en bikube telle opp mot 70 000 bier, og ikke bare har de én regent: Denne regenten er også mor til hver eneste bie i kuben! Ganske fascinerende, hva?

I det store og det hele trenger egentlig ikke bifolket birøkterens innblanding når det kommer til å avle dronninger. Det klarer de å styre helt selv. Når birøkteren likevel griper inn, er det for å sikre høy kvalitet på bifolket sitt. Gjennom en god dronning får man et sterkt samfunn med stor evne til overlevelse.

Vil du lese mer om dronningavl?
Ta en titt HER

Det er selvsagt av interesse for birøkteren. Ikke bare har en bikube en verdi i rene kroner og øre, men birøkteren vil jo også gjerne ha litt honning. Ytre faktorer som vær og vind får vi som birøktere selvsagt gjort lite med, men at vi i alle fall har et sterkt bisamfunn som kan dra nytte av ressursene på utsiden av kuben, dét kan vi påvirke gjennom å sikre kuben ei driftig dronning.

Derfor valgte jeg ikke å avle dronninger i år

Det heter seg at dronninger bør byttes ut omtrent hvert annet år i en bikube. Blir dronningen gående lenger, kan eggleggingen opphøre og dermed svekke bisamfunnet.

På vei inn i årets biesesong hadde jeg fire fjorårsdronninger og én fra 2022. Den eldste burde jo etter alle prinsipper ha vært pensjonert etter fjorårssesongen, men når hun likevel fikk et år til, var det fordi hun var den beste dronningen av alle fem.

Hvert år arrangerer fylkeslaget i birøkterlaget en såkalt larvedag. Da får alle birøktere som vil, tilgang til larver som har alle forutsetninger for å drives fram som dronninger. Jeg har deltatt to år på rad, men i år valgte jeg å la det være.

Årsaken til det var todelt: For det første så var det dette med at jeg jevnt over hadde unge dronninger. Siden det krever en del arbeid i bigården å avle dronninger, syns jeg helt enkelt det ble litt for mye for å erstatte én dronning som strengt talt var god. Det var dessuten en medvirkende årsak til avgjørelsen at sommeren tegnet til å bli travel og jeg ønsket heller ikke å gjøre de store krumspringene i bigården i år.

Planene mine for biesesongen 2024 delte jeg i januar.
Du finner dem HER

Gjorde jeg en tabbe?

Biesesongen 2024 har gått utmerket hele sommeren gjennom. Like til for fem uker siden. Da begynte den ene fjorårsdronninga å knote det til. Hver gang jeg besøkte bigården fant jeg svermeceller hos dronning Camilla. En svermecelle er en dronningcelle (som kjennetegnes av størrelsen) som sitter i utkanten av rammene og som viser at bikuben gjør seg klare til å sverme.

Hver eneste gang fant jeg også egg, noe som tydet på at dronningen fortsatt befant seg i bikuben. Dermed var det bare å skjære bort svermecellene og håpe på det beste. Likevel snek tanken seg fram i bakhodet: Gjorde jeg en tabbe da jeg valgte ikke å avle dronninger i år?

Virkelig aktuelt ble spørsmålet forrige uke da jeg kom i bigården. Jeg var kommet til bikuben med den eldste dronninga, dronning Fredrikke. Hun har vært regent i det som har vært den overlegent sterkeste kuben gjennom hele sesongen. Mer enn én gang har jeg prist meg lykkelig over at hun fikk bli med ett år til. Ja, jeg har til og med tenkt at her har vi avlsmateriale, så sterk som hun har vært!

Det var helt til jeg åpnet Fredrikkes kube og kunne telle intet mindre enn 40 (!) nødceller! En nødcelle er dronningceller, som til forskjell fra svermecellene, sitter midt på rammene. Biene trekker dem ut for å sikre seg når dronninga er vekk, og vekk var Fredrikke. Ikke ett eneste egg var å finne enda jeg bladde meg gjennom alle rammene i hele kuben bare for å være sikker.

Burde ha avlet dronninger likevel

Jeg ble umiddelbart litt oppgitt. Når biene så likevel skulle knote det til for meg, og det helt på tampen av sesongen, så kunne jeg jo ha avlet fram dronninger i år likevel, da. Hva gjør man, i slutten av august, når dronningene forsvinner? Å la dronningene i dronningcellene i kuben krype er ikke egentlig et alternativ så sent på sesongen.

Hovedgrunnen til det er rett og slett at det er for sent. Det er knapt med droner igjen, og innen dronningen har krøpet og er kjønnsmoden om et par uker er det enda færre. Dermed er sjansene for en vellykket paring minimale. Og – det er om det i det hele tatt er flyvær i midten av september. Det kan være langt mellom godværsdagene på høsten. Å gå vinteren i møte uten en paret dronning er det samme som å kverke kuben. Hvordan skal de kunne ta seg opp i styrke til våren når de ikke har en fungerende dronning?

Hva gjør man da? Gode råd har sin pris, men man må ta noen valg hvor både bienes ve og vel, men også økonomi, er viktige faktorer.

Løsningen

Jeg tok en telefon til min egen lokallagsleder. Han arbeider med å avle dronninger, og til min store glede hadde han fortsatt noen parede dronninger tilgjengelig. «Kan jeg kjøpe en?»

For en parret dronning betalte jeg 1 250 kr. Det er mye penger, og særlig når jeg ikke hadde planlagt å bruke dem. Likevel var jeg ikke i tvil, for dette var nemlig alternativene:

1. Skjære bort alle nødcellene unntatt én og satse på at hun krøp og satse på at hun rakk å pare seg. Bikuben i seg selv er sterk nok for å klare vinteren.
2. Skjære bort alle nødcellene og slå kuben sammen med en annen, svakere ved innvintring.
3. Skjære bort alle nødcellene og skaffe til veie en ny dronning.

Når jeg valgte bort alternativ én var det for at det innebar altfor mange variabler utenfor min kontroll. Sannsynligheten for å miste kuben i løpet av vinteren eller tidlig vår er for stor.

Alternativ nummer to ville også innebære et tap all den tid jeg ville redusere bigården fra fem til fire kuber og det allerede før vinteren. Risikoen for vintertap er alltid til stede, og ved å redusere antall bikuber før vinteren, har jeg på mange måter økt innsatsen.

Én bikube har en verdi på rundt 5 000 kr. Det er også en kostnad, om bikuben går tapt. Kall det gjerne en atlernativkostnad til de 1 250 kronene som alternativ tre kostet meg. De pengene er rett og slett summen for å opprettholde nivået jeg er på, med fem bikuber og de mulighetene de gir meg både for avleggere og honningproduksjon neste år.

Tenk fort

Å være birøkter innebærer innimellom at man må tenke fort. Jeg var ikke helt forberedt på denne, men det var ikke så mye å lure på. Å angre på at jeg ikke hadde avlet dronninger i år var i alle fall ikke konstruktivt. Her måtte handling til. Allerede to dager etter oppdagelsen av at dronning Fredrikke var på avveie var en ny på plass.

Jeg har også bestemt meg for å erstatte dronning Camilla, hun som regjerer kuben med svermetrang. Når biene planlegger sverming på denne måten, uten åpenbare grunner som plass- eller matmangel, så er det gjerne fordi de ikke er fornøyd med dronninga. Sannsynligheten for at hun vil berge kuben hel gjennom vinteren og vårutviklingen er svært liten. Da møter vi igjen de samme argumentene som ved innsett av ny dronning i F-kuben.

Hvordan er det egentlig jeg merker kubene mine og holder styr på dronningene?
Les mer HER

Et tilleggsargument er jo tapte inntekter. Nå er birøkt først og fremst et bidrag til sjølbergingen her på Fjellborg, men det er jo heller ikke til å stikke under en stol at inntektene fra honningsalget er et godt bidrag for å dekke utgiftene med birøkten. For hver kube jeg har i vintertap (kuber som ikke overlever vinteren) har jeg også én kube mindre som kan dra inn honning. Erfaringsmessig gir én bikube mellom 20 og 35 kilo honning på en sesong, og det utgjør langt mer penger enn prisen av én dronning.

Skal jeg avle dronninger neste år?

Nå lurer du kanskje på om jeg skal avle dronninger neste år? Når det gikk som det gikk i år. Svaret på det er ja. Det lå i planen i alle fall på grunn av alderen til de dronningene jeg har.

Men, jeg har også bestemt meg for at jeg nok aldri skal hoppe over det å avle dronninger igjen. Kanskje bør jeg alltid ha en avlegger eller to med en dronning gående for alle tilfellers skyld gjennom sesongen. Når biene skal vintres inn er det ikke verre enn å slå avleggerne sammen med de kubene som er svakest. Det kan vise seg å på flere måter bli en vinn-vinn-situasjon.

Det er litt jobb med å avle dronninger og avleggere, men det kan fort bli kostbart å la være også. Det har vært en lærdom. Samtidig er jeg ikke sikker på om jeg hadde gjort det annerledes om jeg hadde hatt denne kunnskapen ved årets begynnelse heller. Igjen er vi tilbake ved uttrykket om at det skal funke. Ikke å gape over for mye før en liksom har svelget unna forrige bit.

Jeg tror jeg trengte dette året, for selv om det ble litt ekstra nå på tampen, så har resten av sesongen i bigården gått bra. I alle fall med tanke på potensielle utfordringer. Det har gjort godt for selvtilliten til en birøkter å kjenne litt på dét også.

Og skulle du være i tvil, så er den nye dronning Fredrikke – den andre i rekka – godt i gang med sitt daglige virke i bikuben. Om bare vinteren er god, så ser det lovende ut for neste års sesong.

Husk på at du enkelt kan få med deg alt om både birøkt og annet gjøren og laden her på Fjellborg gjennom å abonnere på siden via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så snart et nytt innlegg er publisert.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg