Varm, varmere, varmest
Det er søndag kveld. På Fjellborg ser vi tilbake på ei uke som har vært varm, varmere, varmest. Her får du den i bilder.
Varm, varmere, varmest
Gradestokken viser friske 17 grader. Gjennom det åpne vinduet lyder fuglesang og skjelvende ospeløv. Det står i klar kontrast til gårsdagens hete, men du verden så kjærkomment etter en uke som har vært varm, varmere, varmest.
Peonene som blomstret så vakkert under epletreet tidligere i uka er ikke mer. De gjorde øyensynlig det vi andre hadde mest lyst til etter som kvikksølvet steg: Falt helt sammen.
Men, jeg nøt dem så lenge de blomstret. Og som gledelig er, så står det en gjeng etternølere i knopp under pæretreet. I løpet av neste uke, kanskje?
Skoleavslutning
Tirsdag var vi på skoleavslutning i bygda her. Fra det har jeg ingen bilder å dele på bloggen her, men dere får tro meg på at det var en alle tiders kveld.
Også det varm, varmere, varmest, men sånt glemmer man litt når bygdas knapt femti, flinke elever viser fram alt de har øvet på og laget.
Når læreren som har vært inne som vikar i klassen til den ene av guttene også i både ord og handling viser hvor godt hun har lært å kjenne barna på bare et år? Ja, da føler jeg meg nok en gang sikker på at vi kunne ikke bodd en bedre plass.
Varm, varmere, varmest
Jeg hadde jo som uttalt mål denne uka å få et par prosjekter i havn før skoleferien tok til fredag ettermiddag. Med dager som ble varm, varmere, varmest, gikk det så som så med det.
Å holde på utendørs når det er 35° i skyggen er nær sagt umulig! Om jeg har spist mye is?
Men, bringebærblomstene blomstrer.
Biene har fått sitt nødvendige stell. Ja, i bigården er det forresten fullt kaos om dagen. Toppene er like høye som dalene er dype i bigården om dagen. Vi får ta en tur dit i morgen, tror jeg.
Ellevill jubel
Torsdag formiddag stod jeg ved kjøkkenbenken og lagde Georginekake. Da, plutselig, skjedde det noe ute som fanget oppmerksomheten min.
Og den kaka ble god!
Oppskrift finner du HER
Det regnet! Våte, vakre himmelsendte dråper. Så glad blir man av det:
Det var ikke mer enn beskjedne 2,4 mm. Det monner lite når det er så tørt som nå, men det var i det minste 2,4 mm med håp i ei uke som har vært varm, varmere, varmest. En regnbyge kommer sjelden alene.
Jeg passet på å sette ampelen min innenfor rekkevidde av regnet, men like fort som den ble plassert på putekassa ble den hentet inn. Regnværet kom nemlig også med sterk vind.
Het helg
Innen fredagen opprant, var regnet fart forbi. Jeg kan nok ikke oppgi vanningen riktig enda.
Det vil jeg da heller ikke, for jeg liker å pusle med plantene i drivhuset. Nå står flere av dem i full blomst, og de første tomatkartene er kommet.
Fredagspizzaen oppgir vi heller ikke. Tross et vær som er varmt, varmere, varmest. Tross ferie. Det blir liksom ikke helga uten.
Og helga? Gårsdagen tilbragte vi i sin helhet på ælva, og apropos pizza, så gikk det som jeg spådde i gårsdagens innlegg. Det med pizza på stranda ble nok et viktig minne. Veslebror var i hvertfall veldig opptatt av å fortelle det videre i dag da vi var i bursdagsselskap.
Vil du bli med på stranda?
Klikk HER
Sommerferiesøndag
Etter gårsdagens strålende strandvær har det blitt et skifte. Et etterlengtet sådan. Vi trenger regn mer enn 35 røde i skyggen nå. Det holder med varmt. Vi trenger ikke varmere, varmest også.
Fuglene der ute gleder seg åpenbart også over det. Siden jeg hører fuglesangen har det nok vært stille noen dager. Kan skjønne det et varmt å være rødstrupe i et sommervarmt Norge også.
Og i et sommervarmt Norge er det nå endelig sommerferie. Det hviler en avslappet stemning over Fjellborg i kveld. Veslebror sover. De to eldste hadde en runde med Monopol like før leggetid her. I morgen skal de ingenting, og det gleder de seg til.
Med det ønsker vi takk for følget denne uka. Jeg håper du blir med også neste uke. Hvis du deler siden med de du kjenner, så blir jeg veldig glad. Det er alltid hyggelig med besøk.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
