Uke 40 i bilder

Uke 40 er et begrep når man har skolebarn. Det er nemlig høstferie! Nå er den ved veis ende, og her kjøres den i revy i bilder.

Etterlengtede uke 40

Helt siden midten av august har vi sett fram til denne uka. Uke 40 er et begrep når man har skolebarn. Andre steder i landet vil jeg tro at uka etter har samme betydning. Uansett er det høstferien jeg snakker om. Et etterlengtet avbrekk som gir oss akkurat det vi trenger av påfyll for å holde ut til jul.

Som jeg skrev om forrige uke, så gikk vi inn i høstferien uten planer. Likevel har vi klart å fylle uka og – hadde jeg nær sagt – enda litt til. Selv om vi «bare» har vært hjemme, så har vi hatt en fin høstferie likevel, fylt med litt av hvert.

For min del har uke 40 først og fremst vært preget av hverdag slik hverdagen er nå på høsten. Det betyr å få maten i hus og å sikre matlageret for vinteren.

Endelig honning

Mandag, for eksempel, var endelig honningen vår ferdig rørt. En liten konsistenssjekk først …

… og så var den klar til å tappe på glass. Da er det klart at man utnytter uke 40 for hva den er verdt med feriefri barn, så veslebonden ble satt i arbeid. Jeg tappet honningen og han skrudde på lokk. Det er faktisk fast prosedyre hver eneste gang vi tapper honning, og vi får arbeidet rutinert unna på null, niks.

Resultatet ble hundre glass. Det er ikke så mye som det høres ut til, tatt i betraktning at det er all honningen jeg har fått ut av mine fem bikuber i år. Det er imidlertid fint lite å gjøre med det, så en får bare være glad til for at det ble såpass.

Uke 40 = hygge

Tirsdag lot vi alt arbeid hjemme ligge. Litt hygge skal man ha ut av uke 40 også, selv om man ikke er på ferie. Så, den dagen pakket vi badetøy og badehåndklær og dro til Østfoldbadet og tilbragte dagen der. I alle fall tre timer. Da begynte vi nemlig å bli signe noen hver, og enda så gøy ungene hadde det, så var det ingen som svarte nei da vi lurte på om de hadde fått nok.

Dagen etter overlot jeg ungene i husbondens varetekt og satte meg på toget til Oslo. Jeg skal fortelle mer om hva som skjedde der neste uke, men det ble en dag jeg fortsatt ikke har landet skikkelig etter.

Ikke minst overlevde jeg å ta t-banen helt alene! Jeg syns alltid det er så vanskelig å komme på riktig vei der nede under bakken, men på onsdag kom jeg meg akkurat dit jeg skulle på første forsøk! Det var ikke verst, bare det!

En liten svipptur innom Bærum var jeg også, og jeg kan røpe såpass som at blokka er full av notater om Henriette Schønberg Erken. Jeg har lært masse! Ikke minst om ting som gjør at jeg ser nåtiden i et annet lys. Ja, om ikke vi skal si sterkere. Jeg lover å fortelle mer neste uke. Denne har vært såpass hektisk med høstferie og fullt hus hele tiden at jeg ikke riktig har rukket å sortere all informasjonen enda.

Uke 40 = potetferie

Fra bytur den ene dagen til ekte potetferie den neste. Det passet forresten i grunnen ganske bra, for det faglige påfyllet fra dagen før hadde gitt mer enn nok inspirasjon til virkelig å brette opp ermene for matauk.

Det passet ungene bra også, for de hadde lært at uke 40 = høstferie = potetferie i gamledager. Alt som har med gamledager å gjøre virker som bensin på et bål på våre unger, så det var med liv og lyst potetene ble bragt i hus torsdag formiddag. Med god hjelp fra gammel-faffa.

Fikk du ikke med deg innlegget om årets potethøst?
Du finner det HER

Da alt var vel i havn måtte jeg ta en pust i bakken og bare nyte at jobben var gjort. Det å ta opp poteter har ligget litt tungt på meg de siste ukene. Ville jeg komme i mål? Med bronkitt og brukket ribben og dårlig vær og allting? Men, nå er det gjort, og jeg er så lettet og takknemlig.

Betalt for å brenne ned huset

Høstferie til tross, så har mye av uke 40 gått til arbeid også. Veslekæll leverte akkurat timelisten sin her nå, og den viste at han hadde arbeidet tilsvarende en 40 % stilling denne uka. Han er et rivjern av en arbeidskar, og finner stor motivasjon i å tjene sine egne penger. «Det er mye bedre å bruke timene på å tjene penger enn å sitte på data’n», har han for lengst konkludert med. Han får nemlig noen kroner for hver time han hjelper til med renoveringsprosjektet her.

Og, han er vel den eneste i klassen som etter ferien kan komme tilbake til klasserommet og si at han har brent ned huset i ferien, med mammas og pappas tillatelse og fått betalt for det attpåtil!

Alt avfall som er av rent trevirke går på et stort bål i utkanten av tomta her, og veslekæll fikk i helga ansvaret for dette bålet. Selvsagt fikk han hjelp ved behov, men når du har vært speider siden du var fem år og vært på overnattingsturer alene siden du var ni, så er det ikke mye hjelp du trenger.

Mens veslekæll brant ned hus ute, bygde husbonden og to gode hjelpere opp igjen innvendig. Jeg må få laget et nytt innlegg på det snart, men i løpet av uke 40 har det skjedd mer i andre etasje enn jeg trodde var mulig å få til på én uke!

Jeg lå heller ikke på latsiden i helgen, og brukte det meste av tiden til høstarbeid ute.
Les mer HER

Uke 40 er over for denne gang

Og nå er det altså søndag kveld. Uke 40 er over for denne gang. Litt vemodig, men samtidig helt OK. Det er så mye fint i vente i ukene framover nå at det gjør ingen verdens ting med hverdag. Den er ganske fin nå på høsten.

Jeg har i helga storkost meg med utearbeid. En hel masse er krysset av på lista, og det kjennes så godt. Jeg skal fortsette i morgen før regnet er meldt å komme på tirsdag. Nå gjelder det nemlig å planlegge arbeidsdagene etter værmeldinga for å arbeide smartest mulig så en kommer i mål før vinteren.

Nå er både traktoren og trillebåra parkert. Rompa er plassert i sofaen og ved siden av meg står en kaffekopp og et kakestykke. Veslekæll har nemlig bakt i dag! En nyyyydelig gulrotkake! Så, her skal høstferien nytes i fulle drag til siste sekund. Vi må avslutte slik uka slik den ellers har vært, og den har vært god.

I morra er det på’n igjen. Jeg tror vi er klare.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg