Uka i bilder

Sommerferiens aller siste søndag

Det er sommerferiens aller siste søndag, og uansett hvilket nummer i rekka søndagen har så er det tid for å se på uka i bilder. I alle fall de få som ble tatt mellom hverdagslige gjøremål.

Sommerferiens aller siste søndag

Jeg sitter her og liksom forsøker å ta det innover meg: I morgen er det hverdag. Ja, skolens sommerferie har enda to dager igjen, men det er likevel hverdag som gjelder fra nå av. Det er sommerferiens aller siste søndag.

Og apropos sommerferie, så kom vi jo hjem fra årets sommerferietur på onsdag. Derfor tror jeg vi skal hoppe rett inn på torsdag når vi skal bla i bildebunken. Begynnelsen på uka er liksom godt nok dokumentert i alle fall.

Vil du se vår Topp 10 fra sommerferien?

Ta en titt HER.

Hverdag

Sommerferiens aller siste søndag er på mange måter kjærkommen. Ikke for at det er den siste, men rett og slett fordi det er søndag. Hverdagen lot ikke vente på seg. Jeg har et gjennomsnitt på godt og vel 14 500 skritt per dag siden vi kom hjem, og det sier i grunn sitt.

Utpakking, klesvask, vask av campingvogn, også alt det andre …

Vi har hatt god hjelp mens vi var bortreist, men noe har jo liksom blitt stående på vent i alle fall. Krydderurtene mine i drivhuset, for eksempel. Oreganoen var i ferd med å vokse seg like til blomstring, så den var det bare å få tatt.

Oregano klar til urtetørkeren

Alt av krydderurter går i urtetørkeren. Da holder det seg godt til utover vinteren. Og mens jeg klargjør vinterforrådet, lukter kjøkkenet alldeles himmelsk!

Husmora på Markens Grøde

Jeg sitter jo som kjent i styret til Østfold Bonde- og småbrukarlag, og sånt gir artige opplevelser. På fredag, for eksempel, fikk jeg delta på Markens Grøde i Rakkestad. Markens Grøde er en landbruksmesse som går av stabelen annet hvert år. Vi har selvsagt vært på plass tidligere messeår også, vi, men dette var første gang jeg fikk delta fra utstillersiden.

Sommeferiens aller siste søndag: Husmora har vært på Maarkens grøde

Østfold Bonde- og småbrukarlag hadde sin egen stand på messa, og der var jeg selvsagt på plass. Jeg var der først og fremst som styremedlem, men hadde også med meg saftkokeren min. Vi lagde nemlig bringebærsaft på standen, for å vise hvor enkelt man selv kan være sjølberget. «Sånn gjorde bestemor», hørte jeg mer enn én gang de timene jeg stod der.

Litt blakkere på denne sommerferiens aller siste søndag

Jeg, eller rettere sagt vi, sitter også her litt blakkere på denne sommerferiens aller siste dag. Her har vi hatt helt vanlige, hverdagslige utgifter hele ferien og hatt et fornuftig feriebudsjett, og så kom Markens Grøde. I inngangspenger gav jeg ingen verdens ting, men messa kostet oss ellers et femsifret beløp.

Ja, du leste riktig. Du skal få se hva som kostet også, vi må bare få det på plass først. Alle gode ting er tre, sies det, og jeg håper det stemmer!

Sommeferiens aller siste søndag: Husmora har vært på Maarkens grøde

Ellers kan jeg melde om en hyggelig messe, altså, med masse god lokalmat, trivelige folk, traktorer, halm over alt og enda et par traktorer og spekepølser.

Klesbytte

Sommerferiens aller siste søndag er også en endelig frist for å ha saker og ting i orden før hverdagen for alvor banker på døren i morra. «Saker og ting» innbefatter også klær.

På sommerferiens aller siste søndag må alt være i orden til hverdagen

Stakkars veslebror hadde bare høyvannsbukser igjen i kommoden sin, og det har han strengt tatt hatt siden april. Også kjent som «det får gå fram til shortssesongen». Jeg lurer så smått på om noen putter flaggstangfrø i maten hans, for «smått» er i alle fall ikke betegnende for 3 ½-åringen som nå har fått størrelse 110/116 pent på plass i kommoden. Hvilken størrelse han passer ved alder 5/6 som størrelsen er beregnet på …

Sommerferiens aller siste søndag for alle

Nå står i alle fall barnehagesekken pakket. Med klesskift i passende størrelse, merket etter alle kunstens regler og klart for å slites med minner som lekes og skapes. Veslebror er klar for å møte vennene sine, og ikke minst de voksne som han har savnet gjennom en lang sommerferie.

Det er også sommerferiens aller siste søndag for veslekæll og veslebonden. De skal opp i 6./7. og 3. klasse. Nye innesko (her vokser flere enn veslebror) er merket, og i pennalene ligger nye fargeblyanter kjøpt på ferie. De gamle var det ikke stort igjen av, eller også har de vært tjuvlånt av han som ennå bare går i barnehagen og som fortsatt er en litt hardhendt kunstner. Nye klær er vi ikke så nøye på, så lenge det passer det de har og de får velge selv hva de skal ha på.

Starter i storbyen

For husbonden blir nok uka ekstra tøff. Ikke bare skal han tilbake på jobb etter en lang ferie, men han skal også være alenepappa de neste tre dagene.

Ved siden av barnehagesekk og ransler står det nemlig enda en sekk og det er min. Jeg reiser til Oslo i morgen formiddag og kommer ikke hjem igjen før på onsdag. Jeg skal delta på et kurs i regi av HLF Briskeby hvor jeg forhåpentligvis skal lære å få litt mer kontroll over Herr Ménière. Han skaper mye tullball for meg i hverdagen, så jeg er spent på hvordan dette kurset vil påvirke forholdet vårt. Akkurat nå er det ikke så bra. Ja, Herr Ménière og mitt sitt altså. Jeg kan skrive litt mer om ham (og meg) senere.

Ja, så uka blir spennende for noen hver.

Hei rutiner

På sommerferiens aller siste søndag skulle man kanskje tro det var lett å bli trist, men nei. Jeg gleder meg faktisk litt til vekkerklokke, middag 16.30, og alt annet som hører med av rutiner i hverdagen. Helt enkelt fordi jeg fungerer bedre da. Det gjør liksom hele familien også. Ikke minst ungene. De gleder seg til å se vennene sine oftere igjen, dra på speideren og ellers alt som høsten bringer. En titt i kalenderen viser mye fint.

Og dermed så er det slutt, da. Men bare på ferien. Det kommer snart et nytt innlegg på Hverdagen på Fjellborg igjen. Er du redd du går glipp av det? Legg igjen e-postadressen din under da, vel, så får du en e-post neste gang jeg publiserer et nytt innlegg.

Vel …

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics