Ikke på latsiden

Når jeg ser på bildene fra denne uka, så ser jeg at vi ikke har ligget på latsiden. Og – at vi muligens heller ikke er ved våre fulle fem her på Fjellborg. Her er uka i bilder.

Livet er best ute

Så var det søndag igjen og bak oss ligger ei typisk maiuke med fridager og inneklemte dager, fest og moro. Men, her på Fjellborg har vi ikke ligget på latsiden av den grunn. Tvert i mot, faktisk, for vi har jo fått fjernet opptil flere rom i huset til og med, for å nevne noe. I tillegg er … nei, vent litt. La oss ta det i riktig rekkefølge:

Mandag morgen startet så bra som en mandag morgen kan starte: Ute i hengekøya. Klokka har ikke én eneste morgen denne uka rukket å ringe før jeg har fått øya opp, men da har det vært etter gode netter med nok søvn. Det er bonusen med hengekøya.

Etter frokost og tilstrekkelig med kaffe for både å starte dagen og komme seg gjennom uka, stod vask av grisefjøs på planen. Ja, for her har vi, som sagt, ikke ligget på latsiden.

Med det så var i grunnen mye av dagen gått, men så er det jammen godt for alt som er unnagjort også!

Ikke ligget på latsiden

Da grisefjøset var rent var det bare resten igjen, som det heter. Det er ikke tid til å ligge på latsiden i mai, så enkelt og greit er det. Biene skal ha stell.

Vil du være med i bigården?

Bli med HER

Hus skal rives.

Nysgjerrig på siste nytt på renoveringsfronten?

Ta en titt HER

Dyr skal passes og fôres.

Og aller helst ikke tråkkes på der de, bokstavelig talt, går i ett med golvet.

Også var det båtpussen.

Den er jeg godt i gang med. Jeg sa jo at vi ikke har ligget på latsiden denne uka! Båten er pusset ned og har fått to strøk lakk på innsiden. Nå skal den snus og så skal jeg gjøre det samme på utsiden, i tillegg til å gi den nytt bunnstoff.

Det skal et strøk shipolin på innsiden også, men det kommer på «returen» når båten er tilbake med kjølen ned igjen. Alt til sin tid. Jeg arbeider etter en plan – og tar HMS på alvor.

Den eneste med vettet i behold

Onsdag ettermiddag føk den ene i familien med vettet i behold på dør. Det var i alle fall konklusjonen lørdag ettermiddag, da vi så hvor mye rart vi hadde klart å stelle i stand på de dagene veslekæll var avgårde!

Han og en kamerat har vært på speidertur på Gran i helga, og da den stakkars gutten kom hjem i ettermiddag var ikke huset til å kjenne igjen, og det hadde skjedd mer på de dagene enn en måned ellers. Etter planen skal han bare ha et par frihelger før det er speider’n herfra til sommerferien, omtrent. Sånn apropos ikke å ligge på latsiden. «Kjære mutter’n, kjære fatter’n, her er brev fra supertater’n.»

Ja, ikke bare har vegger og rom forsvunnet mens storebror har vært på tur. Også tenner! «Mamma!» skrek det fra andre etasje torsdag kveld. Og vipps, så kom veslebror ned trappa med den ene tanna i hånda.

Det gikk som mamma spådde, den kom ut før 17. mai. Store, lille minstegutten vår. Heldigvis er han ikke større enn at han fortsatt kommer hjem til mamma med blomster i handa. Denne uka fikk jeg «verdens største løvetann»!

Heller ikke på latsiden i helga

Så kom helga. Ja, eller hva har egentlig vært hverdag og helg denne uka? Jeg er litt i tvil. Det har gått litt sånn om hverandre det, her på Fjellborg. Veslebonden og veslebror har hatt besøk av venner i helga, og veslebonden har til og med hatt overnattingsbesøk. De dro på telttur i hagen. Veslebror og jeg campet samtidig i hengekøyene.

Fredag morgen tok forresten hele helga en ny og uventet vending for husmoras del, men det skal jeg fortelle mer om i morgen. Jeg kan røpe såpass som at det innebar ei øks, og «du ske væra forsektig med å gi te ho e’ øks» som han bestefar sa da han hørte hva som var på ferde.

Husk å godta for varsler fra siden her eller abonnere på bloggen via e-post om du vil være sikker på ikke å gå glipp av nye innlegg fra Hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg