Arbeidsom uke med mye hygge

Søndag, du søndag. Du titter stadig innom, hva? Ja, akkurat denne uka var du forresten litt ekstra kjærkommen, for det har vært en ganske arbeidsom uke. Likevel har det vært en veldig fin uke, og når jeg blar i kamerarullen så ser jeg jo at det har vært mange hyggelige stunder.

Badeland

Mandag gjorde vi til en skikkelig familiedag. Husbonden hadde kontordag og kunne være litt fleksibel på arbeidstiden sin, og dermed så gjorde vi middagen i overkant enkel: Vi satte på en pølsekjele. Deretter plasserte vi hele familien i bilen og dro til badeland!

Et litt merkelig valg av aktivitet på en solskinnsdag, kanskje, men vi hadde egentlig planlagt en tur dit allerede i påsken. Da ble det imidlertid ikke tid til det, og det blir det såvisst ikke de neste ukene heller. Dermed grep vi sjansen da vi hadde den, og det ble en hyggelig ettermiddag i vannet. Veslebror, som er coronabarn, var vel faktisk på badeland for første gang, så vidt vi voksne kunne huske. Da var det jo på tide!

Utetid i en arbeidsom uke

Selv om uka begynte med inneaktivitet, så har vi imidlertid ikke vært så mye inne siden. Jeg har jo som kjent brukt uka til å rydde og rake rundt dørene her.

Fortsatt bærer det jo preg av vinterens grep, men utgangspunktet er godt og jeg gleder meg til at påskeliljene langs fjellsiden her skal stå i full blomst om bare noen dager. Jeg setter en kaffitår på at de lyser gult når sola er meldt å komme igjen mot neste helg.

Ja, i hagen har det virkelig skjedd saker denne uka!

Mer om det kan du lese HER

Utemøblementet har vi dessuten også fått hentet fram. Ungene, som hadde mast på det en stund, ble elleville da de kom fra skolen her en dag og jeg bad dem bli med på låven slik at vi kunne få herligheten ut i sola.

Dermed lot vi heller ikke grillsesongen vente lenger på seg, og gleden stod like til himmels da det stod nygrillede hamburgere på bordet her.

Midt i en arbeidsom uke ble det også tid til litt livsnytelse på absolutt høyeste nivå. Nemlig en natt i hengekøya! Du og du så deilig det var å våkne opp til dette:

Bakeeksperiment

Hvorvidt det var lavterskel eller ei da veslekæll og en kompis fyrte opp primusen her en ettermiddag, se det er jeg heller usikker på. De skulle nemlig øve til speidernes kretsbannerkonkurranse som har gått av stabelen nå i helga. De hadde fått ansvar for å lage desserten i konkurransens matoppgave, og da er det klart de måtte øve først.

Brownies stod på dessertmenyen, og de kokkelerte som bare den her ute. Jo flere kokker, jo mer søl skulle man kanskje tro, men det var bare to kokker, altså. Vi fire andre bare så på. Det var sikkert ikke irriterende for de to som faktisk jobbet. Jommen sa jeg arbeidsom uke, hva?

Og jammen ble det ikke brownies! Himmelsk god med akkurat passe lunk og akkurat passe «speiderbrent» i bunnen. Å få den gjennomstekt med hinne på toppen og bløt kjerne viste seg imidlertid litt vanskelig, men sånt løser man bare enkelt ved å presentere den som vrengt: Stekt inni og bløt på toppen! Anbefales såpass at jeg tror det må bli oppskrift på bloggen etter hvert.

Livet på landet

Livet på landet har dessuten levert på sitt beste denne uka. For hva er vel livet på landet, om det ikke er å rusle i vei til naboen med fire glass honning i kurven og komme tilbake igjen med tre tomatplanter, ei undertrådspole i lomma og en kaffitår i magan, hva?

Jeg blir så tullete lykkelig av slike enkle opplevelser som det der. Det virkelig minner meg på hvor heldige vi er som får bo i denne lille grenda vår, og ha naboer som vi kjenner så godt og kan dele alt med.

Og apropos tomatplanter, så har jeg også tilbragt litt tid i drivhuset denne uka. Litt flere frø har fått komme i jorda. Selv om dette også er arbeid, så er det å rote litt i jorda i ei arbeidsom uke nærmest for hvile å regne. Så godt å kjenne jorden mellom fingrene!

Ja, og det kan nesten se ut til at jeg har forsøkt å potte om meg selv også. Ja, ja. Litt skitt får man regne med!

I drivhuset stod dessuten gressløken og fristet:

Sånt blir det omelettlunsj av. Åh, som jeg gleder meg til at hele omeletten er ureist!

Bigårdsarbeidet er i gang

I ei arbeidsom uke er det utrolig hva man får tid til, når effektiviteten bare er kommet på glid. En tur i bigården fikk jeg også til. Jeg har vært litt treg med å komme i gang med røktingen denne sesongen, men det hadde verken biene eller jeg tapt noe som helst på.

I bikubene var de i full sving fullstendig uavhengig av mine innblandelser, og de hadde både fôr og plass nok til å klare seg enda en stund.

Dog er jeg i gang, og det var godt å få det overstått!

Vil du lese mer om årets første tur i bigården?

Du finner et innlegg om det HER

Arbeidsom uke ved veis ende

Ja, og det var vel i det store og det hele uka. Vår, arbeid, utetid og mye hygge. Svosj, har det liksom sagt. Og etter ei arbeidsom uke med god innsats valgte jeg å belønne meg selv litt i går formiddag:

Helga har vært stille og rolig. Jeg har vært hjemme alene og passet dyr og hjem. De andre har vært på speidertur. Veslebror var så klar for å reise avgårde i går morges at han knapt hadde ro nok på seg til å spise frokost engang! Det er lett å trekke på smilebåndet av iveren, men jeg gleder meg også over at alle de tre guttene våre synes å ha funnet den aktiviteten som virkelig appellerer til dem. Ikke minst er jeg glad for at det da er en aktivitet som er nært blottet for prestasjonspress, og hvor de i stedet kan presses til å stole på seg selv og sine egne evner. De opplever en mestringsfølelse gjennom speideren, alle tre, som jeg syns at er helt makaløs.

Nå er de imidlertid helt utslitt alle tre. Det skulle da også bare mangle, for det viser at de har hatt det gøy i helga. Nå venter en ny uke, og det blir nok en uke av det litt mer strevsomme slaget enn denne selv om denne også har krevd sitt. Men, det skal gå det også, med et godt samarbeid mellom oss alle fem og litt slakk på det meste. Husbonden skal arbeide nært til doble dager, og jeg har både birøktermøte, småbrukarlagsmøte og enda litt til som er typisk for årstiden.

Jeg ønsker deg som følger Hverdagen på Fjellborg ei riktig god uke, der den ligger foran oss. Jeg håper du har lyst til å følge med oss da også, for det er så hyggelig når du titter innom.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg