Den skumle ullusa

Kjenner du til ullusa? Er svaret ja, er du i det følgende velkommen til å gråte med meg. Er svaret nei, kan du forberede deg på å sove med lyset på i natt. Ullusa er nemlig det skumleste vesenet du kan få i hus!

Jeg stiftet bekjentskap med ullusa for første gang i fjor sommer. Dessverre for meg, visste jeg ikke hva slag utyske jeg hadde fått i hus før lenge etter at det var for sent. Det hele startet på noen sukkulenter jeg hadde stående i vinduskarmen. Små, hvite klumper kom til syne på bladverket, og det spredde seg raskt. Jeg hadde aldri sett det før, men hadde heller aldri hatt denne type sukkulent i hus, og tenkte i mitt naive sinn at det kunne jo hende at det kom fra planten selv. Jeg så det an. Tabbe.

Da alvoret omsider gikk opp for meg, og alt fra sukkulenter til julestjerner var angrepet, fikk jeg følgende råd: «Har du fått ullusa på besøk? Brenn ned hele huset!» Jeg stilte meg imidlertid noe skeptisk til forsikringsselskapets reaksjon på tiltaket, og valgte en noe mildere form for motangrep mot denne ullusa. Jeg kastet alt av blomster i hele første etasje, og satte i gang en større sanering av alt fra persienner til gardiner og blomsterpotter. Sistnevnte fikk opptil 24 timer i klorbad og kokvask. Desinfeksjonsflaska på kjøkkenbenken gikk tom.

Først fjorten dager etter operasjonen, turte jeg å fylle hjemmet med blomster igjen. Sakte, men sikkert bygde jeg opp en ny gjeng med grønne venner. Kronen på verket kom først til advent, da julestjernene endelig kunne flytte inn igjen. Jeg elsker julestjerner, og var fryktelig lei for at de andre måtte kastes. Det har gått helt fint, og det så ut til at jeg hadde klart å ta knekken på ullusa, men så, i dag:

Det var helt tilfeldig. Jeg skulle bare se til en plante som så litt blek ut om nebbet, men det var plutselig ikke lenger bare planten som var dét. For der! På det ene bladet, satt ingen ringere enn ullusa! Det bedrøvelige vesenet! Til alt overmål var planten en sukkulent av samme art som de det startet på i fjor, så jeg har mine mistanker til at noen planter kanskje er mer utsatt enn andre. Men, hva hjelper det? Når ullusa sprer seg som ild i tørt gress? En orkidé som stod et annet sted i samme rom hadde også fått besøk, og den stakkars aspargesen som stod ved siden av sukkulenten, er det også bare å kvitte seg med. Alle plantene i hele rommet, faktisk. Her tas ingen sjanser!

«Heldigvis» har angrepet kommet i andre etasje denne gangen, og der er det få blomster. Kun de som er i hvile blir sendt opp dit, og det begrenser seg jo i antall. Spørsmålet er bare om ullusa har klart å begrense seg? Jeg ber til Vår Herre om at hun ikke har tatt trappa ned. Jeg aner ikke hvor levedyktig ullusa er utenfor blomsterpotta over lengre tid, men hun ble jo oppdaget i det samme rommet som klærne henger til tørk, så jeg føler meg ikke for trygg. Én ting er i hvertfall sikkert, og det er at rubbel og bit i andre etasje havner rett i søpla, og det er bare å brette opp ermene og finne frem klorflaska.

Jeg begynner å forstå hvorfor jeg – dog i en spøkefull tone – ble anbefalt å brenne ned huset. Ullusa er en gjenstridig gjest, om enn aldri så ubuden. Får du den på besøk, er det bare å gå til aksjon med det samme! Helst i går. Den er hvit og lubben, opptrer i klaser, og er seig og klissete. Grådig er hun også, ullusa, og tar for seg av alt med røtter og jord. Jeg kjenner jeg blir aldeles motløs, men det er jo ikke stort annet enn å gå til kamp nok en gang. Jeg håper inderlig julestjernene mine blir spart i denne omgangen. Visstnok kan hun vaskes bort også, ullusa, men de fleste Google-søk jeg har foretatt, har vist negative resultater. De fleste har tapt slaget.

Jeg krysser fingrene for at det går bra, og at det er siste gang ullusa er på Fjellborg. Hun er ikke et spesielt hyggelig selskap, som du sikkert skjønner. Men, hva skal man gjøre? Den som gir seg, har hvertfall tapt. Har du erfaringer med utysket, tar jeg gjerne i mot gode råd. De er neppe like dyre som å fornye hele blomsterstallen to ganger i året. Huff og huff. Vel, vel. Jeg får stelle litt ekstra godt i kveld med de jeg har igjen. Jeg håper du får sove godt i natt.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?