Fullstendig hverdagsfri

Heisann, hoppsann og god mandag!
Har dere hatt en fin helg?

Det har vi! Litt dårlig samvittighet for å ha forsømt Hverdagen på Fjellborg gjennom helga har jeg riktignok hatt, men så har det i rettferdighetens navn ikke vært mye til hverdag, heller. Husbonden og jeg har nemlig, som flere av dere sikkert har fått med dere, vært på hyttetur i helga. Vi var så heldige at vi fikk lov til å låne hytta til tante og onkel i helga, og torsdag ettermiddag satte vi kursen mot Hedmark og Vinjevegen.

Det er ikke så altfor ofte at husbonden og jeg har en helg for oss selv, men i helga var veslebonden og veslekæll på helgetur hos farmor og farfar, og husbonden og jeg fikk en hel helg hvor vi bare kunne tenke på oss selv. Ingen fulle bleier, tomme tåteflasker, unger som kjedet seg i baksetet eller stod grytidlig opp en lørdagsmorgen. Vi er forferdelig glad i barna våre, men innimellom er det godt å stappe innpå med boller uten å måtte dele, sove lenge og spise en middag uten ketchup som hovedingrediens. Det er det, altså.

«Nei, nå er vi gamle!» utbrøt husbonden lørdag formiddag, der vi satt i solveggen på hytta etter en lengre gåtur. «Når kokkaffi og vafler er det nye lørdagsgodtet!» Og vel; hvis det er dét som er alderdom, så er jeg mer enn klar, jeg! Å sitte slik, er faktisk noe av det nærmeste jeg kan komme lykke. Det skal dessuten sies, at kokkaffi er noe for seg selv, og den nyere induksjonsovnen som står på kjøkkenet her hjemme på Fjellborg, lever et ytterst farlig liv om dagen! Jeg vil ha gode, gammeldagse koketopper til kaffekjelen min!

Vi har ikke gjort så mye i helga; vi har lest bøker, snakket sammen (!), spilt spill i skinnet fra stearinlys, sovet lenge, gått turer i fjell og myr, plukket mose og krekling, oversett klokka… Det blir mer og mer tydelig for meg, jo roligere livet leves, at det er ikke de store tingene her i livet som gleder mest. Det er ikke den dyre, fancy kaffe latten med latte art som smaker best – det er kokkaffi’n med latteren den gir når det fulgte litt for mye grut med ned i koppen, og man må spytte ut igjen. Det er ikke flotte hotell med boblebad og femti TV-kanaler som gir den beste avkoblingen, men en ensom hytte på fjellet med peis og tente stearinlys. Det er ikke spennende kupp fra shopping og salg som er det finest å pakke med seg i bagasjerommet hjem, men en fin sten og kreklinglyng.

Ja, det har vært en flott helg, og jeg skal innrømme at det var ikke så helt enkelt for husbonden å få meg med hjem igjen. Jeg trives godt langt fra folk, og tett på naturen. Dessuten må jeg innrømme at det var litt deilig med skikkelig høst; jevne utetemperaturer på dagtid, uten behovet for å skifte mellom shorts og langbukser annenhver time, fyr i peisen og pledd og bok. Men, nå er vi hjemme i hverdagen igjen, og det er godt det også. Minnene og energien fra en helg på lading, har vi jo med hjem igjen også. Noe av energien har jeg brukt på en tre timer lang tur i skauen her hjemme i dag, og det har det blitt masse deilig kantareller av. Nå skal de renses og legges i tørkeren, og lagres slik at vi har noe å kose oss med utover høsten og vinteren. Bare tanken på hvor mange ganger den soppen kan glede meg, er jo grunn nok til å bli glad av i seg selv. Først en flott tur i skauen, deretter den deilige lukta på kjøkkenet mens den tørker, og til sist de deilige måltidene. Det er jo rene kinderegget!

Jeg håper dere alle har hatt en fin helg og en god start på den siste sommeruka for i år. I morgen titter jeg innom her igjen, og da tror jeg nesten at jeg må fortelle dere om hytteturens absolutte høydepunkt. Ja, jeg følte nesten at jeg oppnådde nirvana, altså, i den grad jeg tror at det er mulig. Titt innom, så skal dere få se!