Dagen derpå på Fjellborg
Det er dagen derpå etter 17.mai her på Fjellborg. Det merkes, men vi har likevel fått litt unna av smått og «mått».
Rolig start
Vi hadde en alle tiders 17.mai i går. Det tok litt tid riktig å lande i går kveld, og derfor ble det altfor sent før jeg kom meg i køys. Dagen derpå skulle man kanskje ønske at klokka kunne bli i alle fall litt mer enn normalt før man slo øya opp, men på det viset er jeg ikke skrudd sammen. Øya gikk opp til vanlig tid.
Samtidig kom Sokrates tuslende ned fra skaukanten, og han var kosesjuk. Dermed ble jeg i det minste ligge noen minutter lenger enn vanlig før jeg satte bena i bakken.
Det gjorde godt med en rolig start, dagen derpå. Vi sløvet litt i sofaen før vi dekket frokostbordet også. Vi hadde igjen noen ferdigsmurte smørbrød, og kombinasjonen lettvint og godt slo an på morraskvisten.
Dagen derpå
Siden satte husbonden i gang med renoveringsprosjektet vårt. Jeg gikk løs på moroa fra i går. Skjorter og ullstrømper skulle vaskes, festklærne sees over for smuss og rusk, og henges pent tilbake på plass. Bunadskoene fikk seg en vask og en puss og flaggene rullet jeg sirlig sammen.
Dagen derpå er det nesten like mye å gjøre som i dagene før selve 17.mai. Jeg hadde helt glemt hvor lang tid det tar å rydde etter en sånn dag!
At vi ikke var så mye hjemme i går gjorde også sitt til at det var enda litt ekstra å ta tak i på ryddefronten. En familie som bare springer inn og rett ut igjen lager mer rot enn man skulle tro på én enkelt dag!
Innen jeg var ferdig med å rydde var det nesten lunsjtid! Og det til og med uten at jeg følte at jeg hadde utrettet noe som helst.
Alt tar tid
Jeg har kjent litt på følelsen av dagen derpå hele dagen i dag. Det er liksom som om lufta har gått litt ut av ballongen. Alt har gått så tregt.
Likevel har jeg hatt en del jeg har måttet gjøre på lista. Etter lunsj måtte jeg en tur til byen. Hønene hadde ikke nok fôr til å klare seg til tirsdag, og skulle båtpussen kunne gå sin gang i helga måtte jeg ha tak i en pøs Shipolin til den.
Dermed gikk timene. Da jeg endelig var hjemme igjen fikk jeg omsider gått i gang med båten. Den skulle jo vært ferdig forrige helg, men da sendte jo husbonden meg på kurs i stedet. Heldigvis rakk jeg å gjøre meg ferdig med pussemaskinen før kirkeklokkene ringte høytiden inn klokka 17 og nå er den klar for siste lakkstrøk i morra. Da er det bare «stoffinga» igjen, så er den klar for elva.
Sist helg lært jeg å bygge skigard og det var så gøy!
Les mer HER
Dagen derpå blir kort
Jeg for min del er aller mest klar for køya. Dagen derpå blir nok ikke like lang som i går.
Men! Selv om det har gått seigt og trått, så har vi da fått gjort en del likevel. Husbonden har kommet et godt stykke videre oppe, og jeg har jo også fått en hel del på plass i løpet av dagen.
Noe har vi måttet, mens annet har liksom bare blitt «dratt med» mens vi har vært underveis. Det er sånt som føles ekstra godt etterpå å ha gjort, for det sparer en for tid senere. For eksempel har jeg også handlet grisefôr i dag, og da slipper jeg å bruke tid på det til uka.
Nå er det kvelden her på Fjellborg, med lørdagsgodt og kos og hvile. Det skal gjøre godt, og så skal vi nok finne tid til enda litt mer hvile i løpet av helga. En kan ikke bare holde på, selv om våren ikke alltid gir en så mange valg. Men, for nå altså: Hvile!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
