Påskeoverraskelsen
De siste ukene har jeg visst noe som ikke ungene har visst. I palmehelgen hentet jeg hjem det som ble den store påskeoverraskelsen og mottakelsen ble som ventet.
En tradisjon – og en påskeoverraskelse
I kjelleren har vi en rugemaskin. Den pleier ofte å være framme på denne tiden av året. Å ha påskekyllinger på Fjellborg er egentlig for en tradisjon å regne, men nå er det et par år siden sist. Det har liksom fått være grenser for hvor mye en skal holde på med samtidig.
Veslebror begynte å spørre allerede tidlig i vinter om ikke vi snart kunne få kyllinger igjen. Han er utrolig dyrekjær, og er den som skal ha mye av æren for at dyrene våre er så tamme som de er. Han har alltid tid og omsorg. Spesielt med høner har han et godt lag.

Jeg har sagt at ja og jo, det må vi se på. Også har jeg fortalt ham at jeg har lett etter rugeegg av passende rase. Det han – og de andre – imidlertid ikke har visst, er at jeg allerede var på saken!
Hvilken hønserase skal man egentlig gå for når man skal ha høner?
Les mine anbefalinger HER
Godt samarbeid
Brahma er en rase vi har gode erfaringer med. De er så store at hønsehøken holder seg unna når de går fritt, og de er så rolige at det ikke er fare for konfrontasjoner med ungene som leker ute. Renraset Brahma er imidlertid en utfordring å få tak på, og særlig når vi ikke ønsker innavl.
Heldigvis har jeg knyttet noen kontakter opp gjennom årene. Én av dem har jeg samarbeidet litt med når det kommer til nettopp Brahma. Hun bor i nabobygda, og omtrent samtidig som veslebror begynte å fable om rugemaskinen, fikk jeg spørsmål fra henne om jeg ønsket at hun ruget fram noen brahmaer til oss. Hun skulle ruge ut noen til seg selv, og hadde plass i maskinen.

Det takket jeg selvsagt ja til, men jeg sa ingen verdens ting. Ikke til veslebror, ikke til brødrene og heller ikke til husbonden. For en tre ukers tid siden fikk jeg en melding om at klekkingen var i gang. Med hver vår fulle kalender tok det litt tid før overleveringen kunne finne sted, men i palmehelga hentet jeg den kommende påskeoverraskelsen hjem.
Påskeoverraskelsen
Ingen av ungene var hjemme på lørdag. Dermed kunne jeg stelle i stand kyllinghuset før jeg hentet dem og gjøre påskeoverraskelsen klar i fred og ro.
Jeg tjuvlånte katteburet til Rasmus og fraktet dem hjem i. Da de etter livets første kjøretur kunne trå ut på sagflis igjen, følte de seg øyensynlig straks hjemme. Ti små, søte nøster som henger sammen som erteris. Går én, går alle.

Da veslebror og veslebonden omsider kom hjem, ble de – som ventet – veldig overrasket. De ville rett inn å hilse på begge to. Veslebror har allerede planlagt hvem som skal gå sammen med hvem i en flokk når de blir store. Akkurat dét får vi vel heller se på når vi ser fordelingen mellom høner og haner.
Spennende uker
Veslekæll fikk møte dem først på onsdag. Han har jo vært på speidertur hele påskeferien og kom hjem først sent onsdag kveld, men da føk han også rett ut for å se på dem. Også han likte påskeoverraskelsen godt.
Nå går vi noen spennende uker i møte hvor de små kyllingene skal vokse seg til ungdommer med fjør og lynne. Brahma er en stor hønserase og vokser sent. Derfor tar det nok enda noen måneder før vi tydelig kan se kjønnsfordelingen. Mens vi venter, gjelder det uansett å bruke masse tid med dem slik at de blir tamme.

Egenreklame: I april skal jeg holde foredrag om sjølberging i byen. Høner blir tema også der.
Vil du komme? Få mer informasjon HER
Ja, og påskeoverraskelsen var altså den hemmeligheten jeg pratet litt om her på bloggen i forkant av ferien. Nå som alle har sett den og møtt den her hjemme, kunne jeg også presentere dem for dere. Ønsk dem varmt velkommen, og før dere vet ordet av det, tupper de rundt her på tunet sammen med Kosehøna. Det gledes!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg