I rugemaskinen

Andeeggene: Blir det andunger?

Forrige uke lyste vi andeeggene vi har i rugemaskinen. Det store spørsmålet var selvsagt: Blir det andunger i år? Eller farer rett og slett Arne med løskrutt?

Arne og Anne

For noen uker siden fikk vi to ender til Fjellborg, Arne og Anne. Etter en liten innkjøringsperiode begynner de å finne seg til rette her hos oss. For et par uker siden fikk de lov til å komme ut, og selv om de var noe nølende til å begynne med, så er de nå ute så mye de bare kan.

Arne og Anne kom til oss i februar.

Få et gjensyn med presentasjonen av de to HER

For endenes skyld er det jo alle tiders med det skitværet vi har mer enn nok av for tiden. Arne og Anne trenger ikke akkurat å legge ut på langtur for å finne litt vann og dukke hodet i. Det holder nesten med bare å gå like utenfor døra, så er det nok å ta av. Fra min mest brukte arbeidsplass på kjøkkenet, ser jeg dem ofte vagge rundt i skaukanten her, og de er så morsomme å se på der de vrikker på rompa og stopper opp og småprater med hverandre.

Arne og Anne, endene på Fjellborg, er ute og vagger.

Andeeggene har jeg for lengst gitt opp å lete etter. Er vi heldige, legger Anne dem fortsatt inne før de slipper ut om morgenen, men ellers har de hele tomta å ta av. Jeg hadde egentlig tenkt til å samle opp en ny ladning å legge i rugemaskinen etter hvert, men det spørs om det er bryet verdt.

Andeeggene i rugemaskinen

Du husker kanskje at Arne og Anne kom med en liten samling andeegg da de flyttet hit til oss? De la vi jo i rugemaskinen vår i matboden, i håp om å få andunger til påske. Ni egg la vi inn, og vi fulgte med temperaturen og fuktigheten i maskinen som hauker.

Andeeggene under streng overvåkning av incbirden i rugemaskinen

Derfor var det også med stor optimisme at jeg forrige uke tok ut andeeggene til lysing. Det gjør man med rugeegg etter en liten stund, for å se om eggene er befruktet. Er de ikke det, gjelder det å få dem ut av rugemaskinen før de begynner å råtne og ødelegger de eggene det er håp for.

Jeg rigget meg til med lommelykt og skrudde av lyset i matboden. Først plukket jeg ut ett egg og lyste; nei. Så ett til; nei. Enda ett; nope. Hm. Dette var uvanlig. Ikke tegn til liv i ett eneste egg. Jeg lyste gjennom de neste seks også. Et par var jeg litt i tvil om, men husbonden kunne senere bekrefte det jeg ante: Ikke et eneste egg var befruktet! Arne skyter rett og slett med løsskudd!

Lurer du på hvordan vi lyser eggene?

Se HER

Ingen andunger

Det var ikke annet å gjøre enn å plugge ut kontakta og ta andeeggene ut av rugemaskinen. Det blir ingen andunger til påske i denne omgang.

Rugemaskinen
Andeeggene i maskinen var ubefruktet

Veslebror satte underleppa fram med det samme. «Jammen jeg vil jo ha andunger», sa han med bedrøvet stemme. «Jeg òg!» var min spontane reaksjon. Jeg tror nesten underleppa kom på meg også, men jeg tok meg fort i det og la an en litt mer pedagogisk tilnærming til saken. «Noen ganger er det sånn at det ikke blir kyllinger inni eggene, og det er det ikke stort vi får gjort med.»

Nei, veslebror godtok det, men vi var enig i at det var fryktelig kjedelig likevel. Vi hadde jo gledet oss til andunger! Vi kunne jo selvsagt lagt en ny vending med andeegg inn i rugemaskinen, men vi ville aldri fått dem ferdige til påske i alle fall. Andeeggene trenger 28 dager, og det er jo først når man har noen å legge i.

Andeegg uten krutt

Et og annet andeegg finner vi selvsagt, men skal man først bruke tid på å holde oppsyn med rugemaskinen bør det jo være en viss sannsynlighet for et godt resultat.

Når ni av ni egg er ubefruktet, så ser det rett og slett ut til av Arne skyter med løskrutt. Det kan jo være tilfeldig, men det skjer jo fra tid til annen. Vi har opplevd det et par ganger tidligere også med haner her. Det er ikke stort annet å gjøre med saken enn enten å gi det en sjanse til eller rett og slett bare innse at naturen er sin egen herre.

Andeeggene var ubefruktet. 
Arne og Anne får ingen etterkommere med det første. Ender.

Ja, for det blir vi stadig minnet på i vår hverdag som sjølbergere. Historien med andeeggene som var tomme er bare nok et bevis. Vi kan ønske så mye vi bare vil og legge til rette etter beste evne. Mer får vi faktisk ikke gjort. Denne gangen gikk det ikke, men kanskje en annen gang? Arne og Anne får uansett vagge videre her på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics