Ordne klær for tålmodighetens skyld

17.mai nærmer seg med stormskritt, og for en mamma er det å ordne klær en viktig del av forberedelsene. Men, hva med de gode minnene?

Ordne klær

I dag har jeg brukt dagen i sin helhet til å ordne klær til den store dagen. Stryke bunadsskjorter, dampe skrukkete bunader, se over hvor det mangler knapper i barnas klær, …

Det føles som det ingen ende tar med tre unger og to voksne!

Ja, faktisk er det dritkjedelig, om jeg skal si det rett ut. Men, tirsdagens husmor kommer til å takke dagens!

16.mai i fjor

Jeg har et minne fra 16.mai i fjor. Det var etter at barnehagetoget var over og middagen spist. Da kom bonden kjørende med traktoren sin for å arbeide på jordene her, og veslebror ville se på. Og vet du hva?

Jeg hadde tid til å være med ham! Hånd i hånd kunne vi rusle gjennom nabogården og ned mot elva hvor traktoren holdt på. Hjemme hang skjortene ferdigstrøket og bunadskoene stod ferdig pusset. Nettopp derfor kunne jeg si ja da veslebror ville gå tur, i stedet for å ordne klær.

Vi tok oss god tid til å se på traktoren. Vi plukket blomster og pratet og ingenting hastet.

En bedre start

Det er er godt minne, og selve motivasjonen for at jeg har brukt dagen i dag til å ordne klær og forberede nasjonaldagen vår.

Ved å ha det gjort kan jeg ta meg tid til de gode stundene dagen før dagen. Når sommerfuglene flakser i hele kroppen og morgendagen ikke kan komme fort nok.

Når alt er klart har jeg tid og ork til å møte utålmodige barn med tålmodighet. Da blir opptakten til festdagen over alle festdager så mye bedre.

Ordne klær tidlig = energiøkonomisering

Ikke minst porsjonerer jeg kreftene langt mer smart ved å ordne klær allerede nå. Det er ikke til å komme fra at jeg blir sliten. Nitidig arbeid ved strykebrettet med krummet nakke er altfor statisk arbeide for kroppen min. At jeg syns det er litt kjedelig hjelper ikke.

Energiøkonomisering er noe jeg stadig kommer tilbake til.

Du kan også lese et innlegg om det HER

Når jeg gjør denne jobben noen dager før har jeg tid til å ta igjen det tapte. Det gir også meg et bedre utgangspunkt 17.mai.

Om dagen før dagen vil bringe like gode minner som denne dagen i fjor gjenstår å se. Nå er i alle fall grunnlaget for en god dag lagt, og da kan mamma’n senke skuldrene og glede seg med ungene til 17.mai.

Er du i rute?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg