Humleplantene – hvordan gikk det?

I april flyttet jeg humleplantene våre. Hvordan gikk det? Trives de i kjøkkenhagen, eller savner de å ha røttene i septiken som tidligere?

Humleplantene på flyttefot

I april fortalte jeg om humleplantene jeg hadde tatt med på flyttefot. Etter et lengre liv under magnoliatreet, med røttene godt planta i septiken, røsket jeg dem opp med rot og jord og flyttet dem til kjøkkenhagen. Selve tanken bak flyttingen var å gjøre plantene litt mer tilgjengelige for høsting. Humlene har jo noen flotte kongler som kan brukes til ølbrygging så vel som til gjær, og det er nettopp gjær jeg har lyst til å prøve meg på. Dog ikke med livet som innsats.

Tidligere har jo humleplantene slynget seg oppover i magnoliatreet etter som de har vokst. Det treet står i en helling, og å få tak i konglene har vært så godt som umulig. Å stable en gardintrapp på bena i en ulendt skråning, innimellom busker og kratt, det forstår selv jeg at er dumt. Det sier egentlig mye om forholdene, for jeg er ikke kjent på bruket her for å være så altfor nøye på plassering av sånt som tar en opp i høyden.

Vil du se hvordan det så ut i kjøkkenhagen i april og bli med på flyttingen?
Ta en titt HER

I kjøkkenhagen, derimot, er ikke den slags en gang et tema. Den er belagt med stenheller, så der er det bare å sette opp hva enn som gir en en halvmeter eller to og klatre i vei. Og klatre – det har også humleplantene gjort etter at de fikk flytte til nettopp kjøkkenhagen.

Hvordan gikk det med humleplantene?

Jeg hadde jo en tanke, da jeg flyttet humleplantene til kjøkkenhagen, om at det ikke bare skulle være mer praktisk. De skulle også tjene som et dekorativt innslag. Det skal jeg hilse og si at de gjør!

I alle fall noen av humleplantene. Tre av åtte, nærmere bestemt, gror akkurat som jeg har tenkt: Oppover reisverket som rammer inn kjøkkenhagen. Det ble like fint som jeg hadde tenkt at det skulle bli. Det får liksom reisverket til å bli en del av selve kjøkkenhagen, og ikke bare noe som står der for å holde rådyrgjerdet oppe.

Riktignok har det vært en deltidsstilling å følge opp humlene, for de vokser jo rasende fort. Og at de gror akkurat som jeg har tenkt, skyldes jo strengt tatt litt oppdragelse. Men, for all del, jeg skal ikke forlange av en plante at den skal lese tankene til eieren. Så lenge det uansett ikke har krevd litt mer en mild ledelse fra meg å få kontroll på vekstretningen, så er det likevel innafor. De har vokst dit jeg har ledet dem!

Fem av humleplantene har det ikke blitt noe særlig av. To av dem tar jeg ansvaret for ved ikke å ha tenkt langt nok ved plassering. De står nemlig under rabarbraen. Det så fint ut i slutten av april da rabarbraen ikke var annet enn små knoller, men da den begynte å vokse, ble humlene i rabarbrakassene frastjålet alt lys. Jeg skal likevel gi dem en sjanse til neste år, med et par små justeringer.

De siste tre skyldes dels dårlige lysforhold og dels det jeg tror er utmagret jord. Jeg har nok gjødslet litt ujevnt i kassene i kjøkkenhagen. Slik ser det i alle fall ut i minst én kasse. Kan hende var det også noen svakere humleplanter som ble flyttet til akkurat de tre kassene hvor de ikke gror så godt.

Blir det gjær?

Nå gjenstår jo bare det store spørsmålet, da: Blir det gjær? Det gjenstår å se. De humleplantene som har klart seg godt, har blitt store og kraftige, men enda er det litt for tidlig å si hvor gode avlinger det blir. Ikke minst om jeg klarer å få noe ut av dem!

Jeg syns i alle fall at det har vært verdt jobben med å flytte og stelle humleplantene i år. Det har gitt et ekstra element til kjøkkenhagen, og enten det blir gjær eller ei, så har jeg i alle fall åpnet muligheten for å utnytte nok en nyttevekst i hagen. En skal ikke undervurdere viktigheten av å tilgjengeliggjøre det en har, slik at det faktisk blir brukt. Være seg klærne bakerst i skapet, brettspill eller planter for den del.

Med andre ord, så konkluderer jeg allerede nå med at prosjekt Humleplanter på flyttefot var vellykket. Gjær eller ikke gjær. Men, om det blir gjær, så tro endelig ikke at det vil gå bloggen her hus forbi! Det er jo liksom et poeng med Hverdagen på Fjellborg, det også, at også kunnskapen vi tilegner oss underveis på denne sjølbergingsreisen skal formidles. Ikke bare den vi allerede har. Så følg med! Godtar du varsler fra siden eller abonnerer via e-post, får du med deg alt, både gjæret og ugjæret!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg