Bigården i april

Hva skjer i bigården i april? Hvilke oppgaver er de viktigste for birøkteren på denne tiden av året? Lær mer i dagens innlegg fra bigården på Fjellborg.

Vårutvikling og vinterbier

Vi skriver april, og er allerede kommet så langt som i siste halvdel av den kanskje fineste vårmåneden av dem alle tre. Ute varmer sola og krokusen har allerede både kommet og gått her hos oss. Hvordan er det i bigården i april? Et yrende liv, kan jeg fortelle!

Husker du bigården i mars?

Få et gjensyn HER

Jeg var i bigården så sent som på tirsdag for å sjekke vårutviklingen. Den er godt i gang. Vårutviklingen er det vi kaller det når biene har startet arbeidet med å bygge seg opp i styrke igjen etter en lang – og denne gangen kald og snørik – vinter.

Det er sånn med biene at de som kryper om sensommeren er de som holder bifolket på fote gjennom vinteren. Vi kaller dem for vinterbier. De har en annen fettsammensetning i kroppen, og lever lenger enn de biene som kryper fra nå og utover. Vinterbiene er imidlertid ikke udødelige, og det er ikke uvanlig at bistyrken (antall bier) synker nå på denne tiden, i begynnelsen av vårutviklingen. De gamle dør, men yngre krefter slipper snart til.

Bigården i april

I alle mine fem bikuber er det full produksjon om dagen – av bier! Dronningene legger egg så det står etter, og jeg som birøkter kan se hvordan yngelmengden øker for hvert besøk. For at dronningen skal kunne opprettholde eggleggingen i høyt tempo, har jeg som birøkter i all hovedsak to oppgaver i bigården nå:

1. Sørge for at det er tilstrekkelig med mat i bikuben.
2. Se til at biene sitter trangt.

Det med mat er helt essensielt for å stimulere eggleggingen. Biene er såpass oppegående at de ikke produserer flere munner å mette om det ikke er mat å gi dem. I naturen begynner det å komme stadig mer på matfatet, men biene er helt avhengig av godt vær og høye nok temperaturer for å kunne høste den. Derfor må jeg som birøkter passe på at de får mer om de trenger det.

Det finnes bifôr å få kjøpt som de kan få, men jeg har stående en del høsthonning som jeg ikke tok meg bryet med å slynge ved innvintring. Det var rett og slett ikke nok i hver ramme til at det tjente til noen hensikt utover å spare det til vårfôr, eller drivfôr, som det også kalles.

Når biene skal ha det trangt i bikubene nå under vårutviklingen, så er det for at de skal klare å holde yngelen varm. Har de for mye plass i kuben, klarer de rett og slett ikke samle seg tilstrekkelig om yngelen nå som det er få bier. Etter som bifolket øker i styrke forsvinner plassproblemet av seg selv, men nå må de sitte trangt for å utnytte kapasiteten best mulig. Jeg løser det ved å sette inn såkalte pakkvegger.

På magefølelsen

Dette med plass i kubene er noe av det vanskeligste jeg må bedømme i bigården i april. Det hele går rett og slett for en stor del på magefølelsen. For en enkel sjel med en hang til det teoretiske kan det raskt føre til løse hårtuster. Nå er jo ikke de andre dyrene vi har i vår varetekt for mattestykker å regne heller, men hva for eksempel høns gjelder, så sitter det mer i ryggmargen på meg. Jeg har jo vokst opp med høner, og intuisjonen min tar sjelden feil der om det er noe.

Med biene er det litt verre, for insekter er noe ganske annet. Hele samfunnet deres er jo som en annen verden, og jeg mangler erfaring. Likevel begynner det å komme seg, og jeg syns nok det er enklere i år enn det var i fjor. Akkurat som jeg syns det var enklere i fjor enn året før der. Kanskje er det fordi jeg har vært birøkter akkurat lenge nok til å ha oppdaget et viktig moment innen birøkt:

Man må bare bestemme seg! Ta et valg og satse på det beste.

Så langt har det fungert, og jeg har i det minste ikke kverket et eneste bifolk ennå. Feil gjør man jo, men det skal godt gjøres å feile så voldsomt at ikke biene kan rydde opp etter birøkteren. Altså meg.

Trykker jeg ikke biene tett nok sammen i bigården nå i april, så skjer det ikke verre ting enn at vårutviklingen går litt senere. Det i sin tur kan gi litt mindre honning fordi det ikke er mange nok bier til å utnytte de største trekkene utover forsommeren, men bifolket bukker ikke under.

Bigården i april på Fjellborg

Da jeg var i bigården på tirsdag gjorde jeg meg følgende notater for biene her på Fjellborg, notert ved dronningenes navn:

Annabeth: Styrke 4 (av maksimalt 10), forholdsvis lite yngel i forhold til styrken, men det er både egg, larver og yngel observert. Dronninga selv var også å se. De har nok fôr fram til neste besøk

Britt: Styrke 6. Godt med både egg, larver og yngel. Dronninga er ikke observert, men det gjør ikke noe; eggene viser at hun er på plass. Nok fôr også hos dette bifolket.

Camilla: Styrke 4. Godt med både egg, larver og yngel. Dronning observert. Nok fôr.

Fredrikke: Styrke 6. Godt med egg og larver, og det er masse lukket yngel. Dronninga er ikke observert. De har masse fôr. Litt tendenser til villbygg av voks. Det noterer jeg meg for å se om det er spesielt for denne kuben og dronninga, eller om det er tilfeldig.

Gertrud: Styrke 2, men vanvittig mye yngel, larver og egg. Dronninga er observert. De hadde fôr, men fikk enda en ramme for å hjelpe dem når de er så få.

Hvordan jeg nummerer bikubene mine og holder styr på dem, kan jeg lage et eget innlegg på, men er du nysgjerrig på hvor navnene kommer fra?

Jeg røper det HER

Dronning Gertrud har, som du ser, det svakeste bifolket. De har nok også hatt en litt tøff vinter bak seg; jeg fant en del spor av bukløp (eller bæsj, sagt på godt norsk) da jeg så til dem første gang i år. Jeg har likevel trua på at dette skal bli en fin produksjonskube i år. Sett i forhold til bistyrken, er det den kuben med mest yngel. Det er et godt tegn!

Birøkterjobben i april

Rent bortsett fra å følge opp bigården med jevne mellomrom nå i april, så er jobben min som birøkter nå å gjøre de siste forberedelsene før sesongen tar til for fullt. Nå er det siste mulighet til å klargjøre mest mulig slik at birøkterjobben ellers blir enklest mulig utover sommeren.

Jeg har allerede tatt en gjennomgang av tavlelageret mitt. Jeg har talt opp rammer, og også skaffet til veie så mange som jeg manglet for å ha nok til alle kubene gjennom sommeren. Per produksjonskube beregner jeg tjue rammer til yngelrom og femti til skattekasser. Som regel holder det med førti til skattekasser, men erfaringen tilsier at det er greit å ha ti ekstra å gå på dersom trekket er godt og det er behov for en femte skattekasse.

Jeg må også sørger for å ha nok byggevoks til alle rammene. I skrivende stund mangler jeg en del, men det tar jeg sikte på å ha i orden i løpet av neste uke. Da gjenstår det bare å feste byggevoksen til rammene, men det er grei skuring.

Nå som jeg har sett at alle bifolkene har overlevd vinteren, har jeg også kunnet planlegge resten av sesongen. Så godt det lar seg gjøre i alle fall. Det er jo naturen jeg jobber med, så fullstendig kontroll kan jeg aldri få, men jeg har i det minste en plan. Årshjulet er justert, og jeg vet sånn noenlunde hva som venter meg.

Vil du være med så heng på

Ja, så slik er status i bigården i april her på Fjellborg. Du har også fått et innblikk i arbeidsoppgavene mine som birøkter på denne tiden. Framover nå vil livet i bigården ta seg opp, mer og mer for hver dag. Følgelig vil jeg også trappe opp innleggene derfra her på Hverdagen på Fjellborg i tiden som kommer.

Er det noe spesielt du er vil vite? Er nysgjerrig på? Lurer på hvordan gjøres? Jeg har mange ideer til innlegg på blokka om temaet, men legg gjerne igjen en kommentar under innlegget her eller send meg en e-post. Du finner kontaktinformasjon HER. Jeg vet jo at mange av dere som er innom og leser enten er birøktere selv, lurer på å bli det, eller bare syns det er veldig morsomt å lære om.

For å være sikker på å få med deg alle innlegg fra bigården – og hverdagen – på Fjellborg, kan du abonnere på bloggen eller godta varsler fra siden. Da får du beskjed så fort jeg publiserer et nytt innlegg. Husk at du også kan følge med på Instagram.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg