Liv i drivhuset

Åh! Nå er det så det kribler i magen – et blogginnlegg! Dét er lenge siden, det! Følger du Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så vet du jo godt at det er liv i menneskefolket, men selve nettsiden her er det lenge siden jeg har fått oppdatert. Slike nakkeprolapser er ikke alltid så begeistret for PC-tid, men nå prøver vi så smått. Er dere fortsatt med?

Dere skjønner nemlig det, at i dag har dagen vært så fin at jeg ikke får plass til alt i et vanlig Facebook-innlegg. Jeg føler selv at jeg bobler over av iver i dag, så nå måtte jeg strekke strikken litt. Jeg har nemlig kost meg så veldig i dag – med å være meg selv! Etter godt og vel to uker mer liggende enn stående på grunn av en dum urinveisinfeksjon, har jeg endelig klart å få noe fornuftig ut av dagen. Det har gjort så godt, om ikke for kropp, så i alle fall for sjel. Sånt blir det blogginnlegg av, vet dere; nakken får bare si hva den vil.

I løpet av våren har vi fått på plass et nytt og nokså stort drivhus. Det har slettes ikke vært gjort i en bråvending, for vi har da hatt mer å gjøre enn å bygge drivhus, men nå nærmer vi oss mål! Ja, såpass nærme er vi faktisk, at vi i dag har gått tom for jord. Også vi som trodde vi hadde beregnet rikelig. Tomatplanter, agurkurt, jordbær og noen ulike sorter salat har allerede vært på plass noen uker, og i dag fikk jeg endelig tatt en ny sjau der ute. Paprika og chili har også kommet seg ut av såbrettet, og åtte fine squashplanter har fått hver sin store bøtte å bo i for sommeren. Tomatplantene fikk jeg også knepet av litt på. Og – da bestefar var innom litt tidligere i kveld, godkjente han arbeidet. De var faktisk riktig så flotte, syntes han, og da kunne jeg puste lettet ut. Bestefar har peiling!

Jeg har også fått luket blant gresskar og vannmeloner, og vi er veldig spente på om det blir egenavlede Jack O’Lantern på trappa i år. Poteter har jeg omsider også fått satt, og om et par måneders tid kan vi forhåpentligvis høste våre helt egne Kerrs Pink. Vi forsøker oss på slike potetsettepotter i år, og er veldig spent på resultatene – om det blir noen. Ja, for livet som liksom-bonde er stadig i utvikling. Drømmer drømmes, og drømmer leves. Vi passer imidlertid på aldri å gape over mer enn vi føler oss sikre på at vi klarer. Når én ting sitter, kan vi legge mer til. Men, ikke før vi har fått effektivitet i det vi allerede gjør. Det er noe av hemmeligheten bak hvordan å holde motet og inspirasjonen oppe.

Og inspirasjon – det har jeg fått i bøttevis i dag! Bare det å faktisk gjennomføre alt jeg hadde ønsket og mer til i drivhuset i dag, var nok til å gi de bunnskrapte energilagrene mine et lite pluss i regnskapet i dag. Fortsatt gjenstår det en del i såbrettene på plantebenken, men de kommer seg ingen steder før vi har skaffet mer jord. Alt er imidlertid klart, så i løpet av et par dager er forhåpentligvis drivhuset oppe og går for fullt. Da er det bare stell og omsorg som gjenstår, før vi kan begynne å høste. Salater, agurker, tomater, jordbær… Det står mye godt i jorda! Også i bringebærbuskene har jeg tatt en liten rydderunde hos i dag. De siste dagene med regn har bidratt til uorden i rekkene, men nå er alle skudd og busker pent på plass.

Og – det var mens jeg gikk der, mellom bringebærbuskene, ryddet og tittet på drivhuset, solbærbuskene, epletrærne og alt det andre; det var da det virkelig begynte å krible i magen. For! Nå er vi på vei inn i den travleste, men likevel mest spennende årstiden for en sjølberger og liksom-bonde. Nå skal matboden fylles med alskens godt. Det er jo så moro! Jeg rakk forresten en liten matauk i kveld også, da arbeidet i drivhuset og med bringebærene var ferdig. Men, det får jeg heller fortelle om i morgen. Nå er det kveldsmat og hvile som gjelder for husmora.

Vi blogges!

(Og det forhåpentligvis før enn senere, men følg med på Facebook;
der oppdaterer jeg daglig. Også om dagens matauk om den ikke dukker opp her.)

 Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?