Alternative gaver?

Hvordan måler du rettferdighet?
Er det utelukkende i kroner og ører?

«Han fikk et par sokker ved siden av, så ble det likt!»

Har du hørt det før? Sagt det selv? Den ene ønsket seg tegnesaker og den andre en racerbil, men prislappen på gavene ble ikke helt den samme, så da måtte det et par sokker til for å gjøre det mer rettferdig. Ble det egentlig det?

Hvordan vet du at noe er nok?
Ser du det kun i kroner og ører?

«Det så så lite ut, så jeg kjøpte en pose Twist i tillegg.»

Har du hørt det før? Sagt det selv? Bursdagsbarnet ønsket seg i grunnen bare en skål av et spesielt merke, men selv om den kostet litt, syns du det så så stusslig ut, så du kjøpte noe i tillegg. Du vil jo ikke bli sett på som gjerrig, men hadde du egentlig vært det, om du bare kjøpte den skålen?

Gaver kan være et pengesluk for noen hver. Som en slags rosa elefant i et knøttlite rom, unngår vi dessuten gjerne temaet. Vi vil jo ikke bli sett på som gjerrige! Det får koste hva det koster gjør, for gaver skal vi gi. Men ærlig talt: Er det derfor vi gir hverandre gaver? Husker dere dokkehuset jeg fortalte om i på mandag?

Familien har sluttet å gi meg pappesker, men de gavene jeg blir mest glad for, er ikke de som koster mest eller ser «nok» ut. De gavene jeg blir mest glad for, er de jeg ser at er gitt meg fordi den som har gitt meg gaven har tenkt på meg!  For eksempel det paret med raggsokker som gammel-tante hadde strikket til meg, fordi hun hadde sett at de jeg hadde var lappet sønder og sammen. Jeg ble så glad! At jeg heller ikke kan strikke selv, gjorde gaven ekstra kjærkommen.

Det er ikke mengden eller prislappen som er det avgjørende. En god økonomi, er den økonomien som gjør deg fornøyd, hevdet jeg tidligere i uka. Mon tro om ikke det også gjelder gaver? Riktignok har vi alle forskjellige preferanser med tanke på hva som gjør en fornøyd, men for de aller færreste av oss, gjelder det penger, gods og gull. Kanskje er vi nærmere den «perfekte gave» om vi lar omtanke for mottaker være det vi gir bort, mens vi bruker oss selv som betalingsmiddel.

Tenk på datteren din. Den flinke tobarnsmoren, men med to store ringer av tretthet under øynene. Ikke gi henne nok et kakefat ved neste anledning. Gi henne et gavekort på barnepass. Antakelig hadde du stilt opp for henne og barnebarna dine uansett, men du vet at hun er stolt. Hun spør deg ikke om å passe ungene med mindre hun ikke skal noe som gjør at hun må spørre. Kom henne i forkjøpet. Gi henne ti «gratisklipp» i bursdagsgave; hun trenger ingen grunn til å bruke dem. Hun står fritt til å disponere dem alle ti.

Kan du noe som ikke venninnen din kan? Jeg kan lage ripssaft, og om hun kan, så har hun i alle fall ikke særlig mye tid til overs i hverdagen til å lage det. Hun blir kjempeglad når hun får en flaske eller to av meg når jeg kommer på besøk. Kan du bake? Neste gang bestemor fyller år, så tilby deg å ta med en kake som gave til henne. Antakelig har hun alt hun trenger fra før, og blir mer glad for at du kan bidra med noe til kakebordet som familien hennes skal samles rundt, enn at hun får nok en gjenstand å tørke støv av. Er du flink til å hekle? Dropp den sedvanlige vinflasken til tante som du mistenker at hun uansett ikke drikker, og hekle heller et par kjøkkenkluter i favorittfargen hennes til neste jul.

Etter at vi fikk egen matbod å fylle, har vi begynt å gi venner og familie gaver derfra i stedet for butikkjøpte. Det begynte med at vi ikke visste hva vi skulle finne på til de som hadde alt, men responsen har vært utelukkende positiv. Et par flasker saft, noen sorter syltetøy, litt marengs og kanskje en knert likør til den som liker sterkt. Noe godt de liker, uten kanskje å ha anledning til å lage selv av ulike årsaker. De får det samme hvert år, men gavene er likevel aldri like.

Men, så var det den rosa elefanten igjen, da. Vi føler så fælt på det som giver. Enten ser det for lite ut eller også kostet det ikke nok. Men, som mottaker, hva bryr du deg om?  Prislappen? Mengden? Eller det faktum at gaven inneholdt noe som var gitt i oppriktighet, selv om det var aldri så lite? Hver må jo gi etter evne, men så er det jo et tankekors at de fleste i dag har så mye at de ikke lenger ønsker seg noe. Og om de gjør, så er det gjerne for dyrt til å sette på en ønskeliste. Tenk hvilken mye større glede vi alle ville få av tingene våre, om det å få dem faktisk var noe spesielt? Hva er det vi sier til barna våre? «Nei, nå har du snart bursdag, så den kan du heller ønske deg da.» Når sa vi sist det samme til oss selv? Vi ser det og kjøper det, men vi ønsker oss ingenting.

 Gaver er vanskelig. Fryktelig vanskelig. For, ikke ønsker vi oss noe, og ikke vil vi bli sett som gjerrige når vi selv skal gi bort noe. Hva skal vi da gjøre? Kanskje skulle vi heller forsøke å legge bekymringene om oss selv til side, og heller se på hva den som skal få gaven ville bli glad for? Og om du ikke først og fremst skulle tenke i kroner og ører, hva ville det da være? Ville det kanskje være et par raggsokker? En kafédate? En fersk og hjemmebakt kringle? Jeg mener ikke at alle gaver skal være av den alternative sorten, men kanskje skulle vi stresse litt mindre med disse gavene? Vi vet jo hva vi selv blir mest glad for. Hvordan var det nå med den pappesken igjen? En fin gave er ikke bare den som er dyrest, størst eller mest. En fin gave er den som er gitt med hjertet, så hvorfor ikke forsøke det?

I morgen er det søndag, og om alt går etter planen, titter jeg innom med en ny bloggandakt igjen. Titter du innom?

Vi blogges!

Tidligere innlegg med fokus på Alternativ økonomi:

Hva er god økonomi? Ny fokusuke på Fjellborg!
Alternativ økonomi: Hva gjør deg fornøyd?
Alternativ økonomi – alternative kostnader
Husmoras beste sparetips
Husmoras ti tips: #spisoppmaten – spar penger
Hva Ville Oldemor Gjort?

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?