Husmoras beste sparetips

Vi vet det jo. Unngå kredittkort, lag budsjetter, og sett tæring etter næring. Det er sånn det fungerer. Det skal jeg slettes ikke si noe på. Men, jeg skal heller ikke si så mye mer om det. Jeg har heller lyst til å si litt om de små grepene man kan gjøre for og med økonomien sin. De små bekkene som blir til én stor å, vet dere. Ikke så stor heller kanskje, forresten, men kanskje stor nok?

Ikke er det bare økonomien som påvirkes i positiv retning heller. En alternativ økonomi kan godt også settes i sammenheng med en alternativ livsstil, og da er det jo ikke bare besparelser i kroner og ører som er det avgjørende.  Bærekraft og miljø er også viktige faktorer, for ikke å snakke om hele verdisynet som ligger til grunn: Vi skal ta vare på det vi har!

Som utdannet økonom, syns jeg jo av natur at dette er morsomt. Med et velutviklet konkurranseinstinkt i tillegg, går det jo rene sporten i det også, for en hjemmeværende husmor. Ikke minst er det lærerikt også, for det er både kunnskap og sparte kroner å hente på og se til tidligere generasjoners måte å gjøre tingene på. Se for eksempel bare på punkt én over

Husmoras beste sparetips

1. Lappe klær

Ja, det tar tid, men når jeg først sitter der foran TV en vanlig torsdagskveld, kan jeg like gjerne sitte med en synål i hånda som med smarttelefonen. Et lite hull i en singlet, en manglende bukseknapp, en storetå på rømmen i en ullsokk, og en flenge i turbuksa. Det kan fikses! Om det er moro? Overhodet ikke! Lønnsomt? Ja! Ta en runde i skapet og plukk frem alt du finner av hullete sokker og t-skjorter. Hva koster plaggene om du skal erstatte dem? Hundrelappene telles fort.

2. Finn frem saksa

Det er mer igjen både av håndkremen, shampoen og tannkremen, selv om det er «tomt». Finn frem saksa, og klipp tuben eller flaska i to. Bruk fingeren eller en slikkepott og ta ut resten. Det er ikke tomt før det faktisk er tomt. Det er kanskje ikke all verden, men bruker du ti shampoflasker på et år, og klarer å hente ut tre hårvask mer per flaske ved å klippe den i to, så har du plutselig tredve ekstravask på et år! Kall det gjerne flisespikkeri, men du bruker faktisk bare det du har betalt for.

3. Bruk på nytt

Du bruker bæreposene fra butikken på nytt, gjør du ikke? Bruk brødposene også! Mange brød selges i perforerte poser av plast, og de kan fint brukes på nytt. Det kan vanlige poser av plastikk også. Rist ut smulene, skyll av, heng til tørk og bruk på nytt. Én ting er de kronestykkene du sparer, men miljøet nyter også godt av den slags gjenbruk.

4. Luft klærne dine

Dette er kanskje litt på grensen, men hvorfor vasker du klærne dine? Er det fordi de blir møkkete, eller er det fordi de lukter? Er det av sistnevnte årsak, kan du i stedet for å kaste plagget i vaskemaskinen, heller henge det til lufting. Én ting er selvsagt besparelsene i vaskemidler, men enda bedre er det at du sparer klærne dine! Vask tærer på farger og stoff, og kan du heller lufte odørene ut, kan du kanskje beholde plagget litt lenger før det er utslitt.

5. Skru av lyset

Jada, jeg vet det. Du har hørt det før. Men gjør du det? Her på Fjellborg har vi definitiv forbedringspotensiale, men vi prøver og øver. Det er fort gjort å glemme når man «skal bare». Det er imidlertid ikke bare lyset som kan skrus av. PC’en som blir stående på hele dagen, uten egentlig å være i bruk, radioen i det rommet ingen er, eller TV som bare surrer og går… Det er penger å spare på å kutte strømforbruket! Dessuten er det utrolig irriterende å se på strømregningen at man har brukt mer denne måneden enn samme måned i fjor. Personlige rekorder er til for å slå!

6. Kunnskap er makt

OK. Så kommer vi kanskje ikke helt unna budsjettene, men det er jo en grunn til at forbrukerøkonomene alltid trekker dem frem. Kunnskap er makt, og det gjelder i aller høyeste grad når det gjelder din egen økonomi. Kanskje særlig hvis du også vurderer å gjøre noen grep i egen hverdag og liv; du må vite hva det koster å leve. Det krever litt innsats å skaffe den fullstendige oversikten, men jeg tør nesten garantere at du kommer til å sove litt bedre om natta når du først har den. Når du har oversikt, vil du også lettere se hva du må ha penger til, hva du bruker dem på, og hvor du kan spare.

NRK-lisensen, veiavgiften, medlemsavgifter, magasinabonnementer, forsikringspremier, rubbel og bit! Trenger du alle de utgiftene? Enkelte poster på budsjettet kan man selvsagt ikke unngå, men det er gjerne slik med regninger at de kommer, betales og glemmes. Kanskje syns du at det forsvinner mange penger ut fra konto når regningsbunken skal betales, men du tenker ikke så mye på hva du betaler. Har du oversikten svart på hvitt, er det lettere å se hva du bruker penger på, og hva du ikke behøver å bruke penger på.  Rekker du å lese alle de syv magasinene du abonnerer på?

Skaff deg en oversikt og ta en opprydning.
Gjerne med jevne mellomrom også, for motivasjon for å spare er en ferskvare.

7. Tenk deg om

Dette punktet kan godt relateres til det forrige, og det handler litt om bevissthet. Husker du den gangen vi leste ukeblader på venteværelsene? Nå sitter alle med nesa i mobilen. Én ting er på hjemmenettverket du allerede har betalt en fastpris for, men ute løper både Mb og GB på mobilabonnementet. Det koster penger! Må du ha 3 GB til 299,- per måned, eller klarer du deg med 1 GB til 99,-? I løpet av et år kan du spare ganske mange hundrelapper på å finne et ukeblad på venteværelset eller å ha en bok i veska.

Internett, TV, mobiltelefoni, forsikringer – ikke minst; leverandørene er i konstant priskrig, så utnytt det. Ta en runde for å sjekke pris med jevne mellomrom. Samtidig bør du også ta en kontroll på eget behov og forbruk. Ikke fall for «tre for to»-taktikken; vel å merke får du kanskje flere TV-kanaler for 399,- enn for 249,- og følgelig en lavere pris per kanal, men trenger du alle de ekstrakanalene? Hvilke kanaler ser du på? Hva må du betale for det du faktisk ser på? Større kvantum er gjerne billigere når du deler på antall kilo, liter, GB eller hvilken som helst måleenhet, men det hjelper likevel lite hvis du «kaster» halvparten.

8. Planlegging

Forferdelig kjedelig, men forferdelig fornuftig! Og nei, det er ikke bare middagene det kan være lurt å planlegge. Vi som ikke bor i de mest sentrale strøkene, for eksempel, lærer oss også å planlegge kjøringen. Selv om det «bare» tar et kvarter og komme seg til byen, så går det likevel bort en hel halvtime bare i kjøring når vi også skal hjem igjen. Da legges ukehandelen til samme dag som legebesøket, frisørtimen eller hva enn det er som gjør at vi likevel skal noe ekstra. Vi drar ikke i butikken «bare» for en liter med melk. Det spares både penger, bil og tid. Tiden er faktisk kanskje viktigst, i en hektisk hverdag.

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

Noen punkter krever mye, noen nesten ingenting. Det handler i bunn og grunn bare om vaner; en saks i skuffen på badet, ukebladet på venteværelset, planlegging. Ett punkt er forresten utelatt av lista også, men det punktet er så viktig, syns jeg, at det skal få sitt helt eget innlegg i denne fokusuka. Har du lyst på en «hjemmelekse» i forkant av det punktet, skal du bruke noen minutter på SIFOs referansebudsjett. SIFOs referansebudsjett viser typiske utgifter for alminnelige husholdninger, basert på antall personer, kjønns- og aldersfordeling. Hvor mye bruker din husholdning på mat per måned?

Jepp! Mat er det utelatte punktet. Det påstås at her har nordmenn mye å hente, men hvordan kan man gjøre det rent praktisk? Er det «bare» å planlegge innkjøpene litt bedre? Vi ser nærmere på det i neste innlegg. Og – hva er ditt beste sparetips for spare litt her og der i hverdagen? Legg gjerne igjen noen ord her eller på Facebook.

Vi blogges!

Tidligere innlegg med fokus på Alternativ økonomi:

Hva er god økonomi? Ny fokusuke på Fjellborg!
Alternativ økonomi: Hva gjør deg fornøyd?
Alternativ økonomi – alternative kostnader

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?