Tilbake til start

Så var det tid for en oppdatering på renoveringsprosjektet vårt igjen. Denne gangen er det nesten som om jeg tar dere med tilbake til start igjen. Hva står på?

Nesten i mål

Før vi rykker fullstendig tilbake til start, og jeg gjør rede for status på renoveringsprosjektet i dag, får vi starte med å fastslå at ungene er installert på hvert sitt rom! De flyttet inn den siste helga i sommerferien.

Litt smårusk gjenstår det på hvert av de tre barneværelsene, men det kommer på plass bare husbonden har tid til litt monteringsarbeide. Maleren har gjort sitt og ungene selv har hjulpet til med å flytte inn. Mamma har bidratt med vindusvask, å stryke gardiner, sortere leker og å komme med små vink og råd om hva som kanskje bør stå hvor.

Gikk du glipp av forrige oppdatering av prosjektet?
Se den HER

Jeg skal vise dere litt mer fra disse rommene når de er helt ferdige, for det er noen løsninger vi er svært fornøyd med på alle de tre barneværelsene. Likevel blir det nok bare små utsnitt. Dette er tross alt barnas private, små huler. Én ting er et tomt værelse, men noe ganske annet et ferdig innredet rom som sier noe om hvem som bor der.

Men, det er mer å ta av i renoveringsprosjektet. Vi har nemlig de siste ukene rykket tilbake til start.

Tilbake til start

Ja, for så snart barneværelsene var ferdige og ungene vel på plass, så fikk vi også tømt det vi omtaler som nordenden her i huset. Her har veslebonden og veslekæll bodd. På veslebondens rom var jo alle eiendelene til veslebror plassert i tillegg til veslebondens egne, og veslekælls rom var ikke mindre fullt. Der var alle klærne lagret og dobbeltsenga, ikke minst.

Enda så fullt det var, gikk det likevel forbausende fort å tømme de to rommene. Jeg hadde på forhånd allerede ryddet og sortert en hel del. Slikt går som regel fortere uten unger til stede, så jeg brukte mye av tiden mens de var på speiderleir i begynnelsen av august.

Og, med tomme rom var det bare å begynne å rive. Tilbake til start og på’n igjen. Vår innleide hussnekker og veslekæll knakk til her en lørdag ettermiddag. De er et godt team som trives sammen, og da går arbeidet også unna.

Hussnekker’n har for øvrig nærmest blitt en reservesønn her i huset. Aldersforskjellen mellom ham og velsekæll er den samme som mellom veslekæll og veslebror. I tillegg er han så hjemmevant her at det slett ikke er uvanlig å finne ham i matboden på jakt etter noe godt eller også tar han ansvar for å få ryddet av middagsbordet. Sånne likandes folk liker vi!

Tilbake til start, og så?

Med nok en del av huset mer eller mindre revet ut, føles det unektelig ut som om vi har rykket tilbake til start. Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi akkurat nå er nokså lei hele greia. Kan hende er det akkurat den følelsen av å rykke tilbake til start som bidrar også. Vi var jo liksom akkurat i mål med én del, og så er det på’n igjen.

«Alt skal ut!» Det var parolen i mai.
Få et gjensyn HER

Trøsten er at det er mindre arbeid med de tre rommene som nå skal lages enn de tre som allerede er laget. For det første er en del av grovarbeidet allerede gjort fra den gangen vi bygde kjøkkenet rett under. Dessuten skal det ikke like omfattende løsninger på plass for å få utnyttet arealet best mulig. Husbonden og jeg har ingen planer om å sove i en alkove. Ikke har vi så forferdelig mye Lego eller småbiler som skal ha sin plass heller. Det er for det meste klær det går i.

Det hjelper også en del på arbeidsmengden at vi ikke skal ha verken panel eller malte vegger i de siste tre rommene. Der skal vi koste på oss tapet all den tid slitasjen er mindre på for eksempel soverommet vårt enn det til en femåring.

Så får vi bare se, hvor hen det bærer. Fortsatt gjenstår litt å rive, men vi har hatt god hjelp denne uka også. Så var det bare resten igjen. Tilbake til start og på vei mot mål. Igjen. Og jeg nevner i forbifarten, at det åtte dager igjen til bålforbudet oppheves. Vi teller ned!