Forventning i lufta

17.mai er bare dager unna, og det ligger en eim av forventning i lufta. Små og store gleder seg, og sommerfuglene flakser like mye i magen som vi håper at flagget vil vaie i vinden på fredag.

Det henger klart

På fredag er det endelig 17.mai. Årets beste dag og store fest. Her på Fjellborg gleder vi oss veldig, og det ligger en eim av forventning i lufta.

Tøyet vårt henger klart. Klok av skade er det mange år siden jeg sluttet å stryke bunadskjorter 16.mai. Det er et tidkrevende arbeid når det skal gjøres etter alle kunstens regler og det attpåtil er fem skjorter som skal under jernet. Derfor gikk jeg løs på strykejobben allerede mandag.

Bunadene og barnas festdrakter har også fått sin tid under lupen. Knapper som kan tenkes å sprette av er festet forsvarlig, lo og annet rusk er fjernet og 17.mai-sløyfene er satt på. Skoene er også pusset og gått inn. Tre av oss har fått nye av året. To fordi de aldri slutter å vokse, jeg fordi de fra konfirmasjon i 2002 var så tynnslitt at sandkorn kunne kjennes igjennom sålen.

Nå gjenstår det egentlig bare å legge fram tøyet, pent på rekke og rad, med skjorter og strømper og sko og det hele så hver finner sitt. Da går det radig unna tidlig morgen 17.mai. Og når det er gjort, da når forventningene i lufta nye høyder!

Flagg må også strykes. De fleste til bruk og ett for minnets skyld.

Les Først ett flagg, så to, så ditt … HER

Forventninger og såpeduft i lufta

I dag har jeg gitt huset en liten kattevask også. Skjønt, «huset» blir muligens en overdrivelse all den tid vi strengt tatt bort på ett rom og kjøkken om dagen (og lekestua, to hengekøyer og et telt). Resten står jo på hodet i renoveringen. Men, det som går an å vaske, det har fått seg en runde under filla.

Det blir så mye hyggeligere da. Ikke for at vi skal være så mye hjemme 17.mai, men det øker likevel festfølelsen at det står sånn noenlunde på stell den tiden vi er det. Det gjør dessuten noe med forventningene i lufta, det også, at også huset gjøres klart til fest.

Jeg har funnet fram litt 17.mai-pynt. Flagg og pyntebånd og en festlig vindelleke som har fulgt med siden veslekælls første 17.mai. Jeg har plukket inn friske blomster, og med det har virkelig maifølelsen kommet over oss.

Alt var liksom på sitt rette vis, da jeg mandag ettermiddag stod og strøk skjorter, sola skinte mot kjøkkenruta og lyden av en voksen traktor nådde helt inn fra bonden som var på jordet og sådde. Mai, du skjønne, milde!

Vi jukser litt

Forventningene ligger i lufta før 17.mai, men vi er heldige og får tjuvstarte litt. Det er en av de fine tingene med å ha barnehagebarn; vi får jo 16.mai også!

Feststasen til morgendagen henger også klar. En blå busserull i lett stoff med 17.mai-sløyfa på. Flaggene er selvsagt også strøkne og klare for toget. Veslebror gleder seg.

Det fine med å beregne god tid, er at dagen før dagen kan bli en hyggelig en.

Få et gjensyn med en tidligere 16. mai HER

På kjøkkenbenken står ei kvikklunsjkake klar. Den skal leveres i barnehagekiosken, og på barns vis er veslebror veldig stolt av at akkurat hans mamma har bakt en kake som alle kan få smake. Ja, forventningene ligger i lufta for både det ene og det andre.

Men, mamma’n vet også at det antakelig bare er den ene kaka veslebror med sin kumelkproteinallergi kan spise i kiosken. Derfor har han og jeg vært en tur i mammalageret i fryseren og bestemt hva som skal ligge i matboksen han skal ha med både 16. og 17.mai. Han skal selvsagt også få kose seg med kake når det er fest!

Kvikklunsjkake er en fast slager til dugnadskiosker.

Du finner oppskrift HER

Jeg har imidlertid lyst til å dele et nyttig tips: Skal du bake, så bytt ut smør eller margarin med melkefri margarin (blå melange, for eksempel), melk med havredrikk og fløte med Gryr matfløyel. Du kan ellers bruke nøyaktig samme oppskrift som du ellers gjør, og så kan alle – både med og uten kumelkproteinallergi og laktoseintoleranse – spise den. Så enkelt er det faktisk, og for de som ellers har lite å velge i på grunn av allergi betyr det en enorm forskjell!

Forventning i lufta

Så joda, her er vi klare til 17.mai. Klær, kake, flagg og pynt. Forventningene ligger i lufta som de skal gjøre nå, og sommerfuglene flyr rundt i alles mager.

Veslekæll skal gå i barnetoget for siste gang i år med barneskolen, og er nok mer stolt enn han har sagt over å skulle bære skolefana. Veslebonden er mann på alle vis og gleder seg vel så mye til mat og kaker som selve 17.mai.

Veslebror på sin side syns det er veldig stas å skulle kjøre buss på morraskvisten. 17.mai er den ene dagen i året vi kan kjøre buss fra bygda vår til byen, og det syns veslebror er såpass stas at han heller vil dét enn å gå speiderparade med de andre klokka 7.

Jeg skal også være med å gå i barnetoget og gleder meg enormt. Jeg elsker å gå i 17.mai-tog! Veslebror må også henge med et stykke, fram til han kan hoppe av og møte pappa der han står. Om han gjør det, da? Det er litt stas å gjøre det de store gjør når man er fem år og egentlig ganske stor gutt.

Ja, vi gleder oss alle sammen. Forventningene ligger i lufta, og det er en glede i seg selv. Noe som liksom bygger oppunder og gjør 17.mai til den festdagen det er. Vi teller ned, og nå er det bare to dager igjen. Eller én, da, om vi skal la juksa telle.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg