Kjøkkenhagen i juni

Hvordan ser det ut i kjøkkenhagen i juni? Har gulrøttene begynt å spire? Er kålen spist opp av kålormene? Har gresskarene overtatt herredømmet? La oss ta en titt.

Gull verdt

Vi er på god vei inn i vår andre sesong med en ordentlig kjøkkenhage her på Fjellborg. Ikke slik å forstå at vi er noviser på grønnsaksdyrking, men det var først i fjor at vi fikk samlet alt på ett sted. Tidligere var det pallekarmer over halve tunet, nærmest. Nå, derimot, ligger kjøkkenhagen vår vegg-i-vegg med drivhuset vårt, og den er gull verdt.

At vi satte av såpass med tid i fjor at vi fikk satt den ordentlig i stand er ikke tid jeg angrer på å ha brukt i det hele tatt. Ikke bare ser det mye penere ut, men jeg syns også at vi får utnyttet plassen mye bedre enn tidligere. Ikke minst er det mye enklere å holde det vedlike der i vekstsesongen, for nå er liksom alt samlet. En skulle kanskje ikke tro det hadde så mye å si, men det har det.

Nysgjerrig på hvordan det så ut i byggeprosessen?
Ta en titt HER

For øyeblikket ser det riktignok så som så ut med vedlikeholdet. Det er mer enn grønnsaker som spirer i kjøkkenhagen i juni. Ugresset begynner også å ta seg opp. Jeg bør så absolutt få tatt det før det tar overhånd, så i løpet av uka må jeg sette av litt tid til luking. Det er bedre å ta det mens det er smått, syns jeg, enn før røttene får skikkelig feste.

Men, hva med alt som faktisk skal gro i kjøkkenhagen vår? Hvordan ser det ut nå, i begynnelsen av juni?

Kjøkkenhagen i juni

Kjøkkenhagen i juni er et forholdsvis fattig syn. I alle fall om jeg skal sammenlikne med hvordan det ser ut om bare få uker. Ja, om vær og temperaturer legger seg til rette, selvsagt. Men, det spirer og det gror. Gulrøttene, for eksempel, som er sådd på såbånd, er godt i gang.

Jeg syns såbånd er veldig praktisk. Da slipper jeg all den tynningen, og det blir sånne rette linjer som gleder brettekantelskeren i meg. Rødbetene er sådd etter samme mal.

De begynner å komme seg de også. Det gjorde stor suksess med syltede rødbeter i vinter, og husbonden gleder seg til en ny vending.

I bakkant av rødbetene står det pyntegresskar. De må jeg nok snart hjelpe litt med den klatringen jeg har planlagt for dem. Hvis ikke får de snart herredømme i hele kjøkkenhagen. Det fikk de i fjor, og det gjorde store deler av kjøkkenhagen rent ut sagt utilgjengelig. I år blir det andre boller! Ja, eller gresskar, da.

Samplanting

I nærmest alle pallekarmene i kjøkkenhagen har jeg gått for samplanting. På den måten får jeg utnyttet plassen best mulig. Mellom både rødbeter og gulrøtter står det purreløk. Noen resteplanter har dessuten fått stå sammen med aspargesbønnene.

Kjøkkenhagen i juni: Purreløk og aspargesbønner

De sådde jeg nå i mai. De fleste har spirt for lenge siden, men en og annen slenger kommer litt etter. Sent, men godt. Kjøkkenhagen i juni er en kjøkkenhage med utvikling i alle trinn! Rabarbraen er jo til og med klar til å høstes.

Sammen med aspargesbønnene og purreløken står det forresten også en squash-plante. Den var ikke egentlig planlagt i årets avlinger, men da naboen spurte om jeg ville ha en rest fra deres kjøkkenhage var det vanskelig å si nei.

Årets eksperiment

Årets store eksperiment i kjøkkenhagen er kålen. Kål har jeg bare unntaksvis fått til tidligere år, og da i drivhus. Derfor ble jeg veldig glad da jeg til bursdagen min fikk to minidrivhus til pallekarmer. Inni der bor kålen.

Jeg har rød-, hvit- og rosenkål. Foreløpig er det ikke mye som minner om kål, når sant skal sies, men så lenge kålormen ikke har gjort kål på (!) alt, så vil jeg så langt si at eksperimentet ser lovende ut. Men, enda er vi bare i juni i kjøkkenhagen. Mye kan skje ennå, så det er ikke akkurat full jubel.

Noe annet som var gjort kål på var jordbærplantene mine. Nær halvparten klarte seg ikke gjennom vinteren. Dermed er det særdeles glissent i jordbærkassene i år. Sukk og dobbeltsukk, men sånn er det nå engang. I møte med naturen kan man ikke vinne hver gang. Desto bedre steller jeg med de plantene jeg har.

De første kartene begynner å komme, og det betyr at jeg må iverksette planlagte tiltak for å unngå at fuglene spiser dem. Kjøkkenhagen i juni krever sitt, til tross for at alt er plantet ut.

Husbonden har snekret en helt egen jordbærkasse til meg. Den er like fin å se på som den er smart.
Se mer HER

Kjøkkenhagen i juni

I kjøkkenhagen i juni er det mye som skjer. Det spirer ett sted mens det et annet er høsteklart. Rabarbraen er jo, som nevnt, plukkeklar. Det er også gressløken og løpstikke.

Oreganoen fra i fjor, som jeg satte ut i kjøkkenhagen i høst nærmest bare for å se hvordan det ville gå, begynner også å komme seg. Både gressløk og løpstikke har vi forresten så mye av for tiden at jeg vurderer å selge dem buntvis sammen med egg og honning for tiden. Enda så mye vi spiser av begge deler, så tar det liksom aldri slutt.

Heldigvis er slutten på sesongen i kjøkkenhagen langt unna. Jeg storkoser meg med å gå der ute og pusle og stelle med plantene. Se hvor mye de vokser i løpet av en dag eller to, og å fryde meg over å se kjøkkenhagen fylles. Ja, se bare som humla strekker seg, på bildet over! Nå har den nådd så langt at den kan begynne å klatre i bjelken.

Humleplanten min flyttet jeg tidligere i år, etter mange år med bare å tenke på’t.
Les mer HER

Det blir spennende å følge utviklingen utover sommeren. Hvor mye vokser det fra uke til uke? Blir avlingene gode? Får vi nok av både sol og regn, varme og litt mindre varme, til at det går bra?

Helt til slutt, så får vi ta med et bilde fra den andre siden av drivhuset også. Der står sukkermais, gresskar og ringblomster. Ja, også en hel del ugress. Gi meg uka, så skal vi se om ikke vi får det vekk.

Og uka, den er godt i gang. Allerede er det mandag kveld, og husbonden og jeg er enig i at det fortjener en klapp på skulderen bare dét, at vi kom oss dit. Ikke verst, hva? Her på bloggen titter jeg innom igjen i morgen. Følg med, følg med!