• Uka i bilder

    En uke i bilder

    «Hva hadde vi til middag på mandag?» Det var veslekæll som lurte. «Tja … pasta og kjøttsaus? Nei. Det var tirsdag …» Vi stod og diskuterte det fram og tilbake, men var og ble like kloke. Heller ikke husbonden, som blandet seg i samtalen, kunne huske hva vi hadde spist på mandag. Full sysselsetting Dagene flyr forbi i en rasende fart. Ukene likeså. Hva har vi egentlig gjort? En sveip innom mobilalbumet hjelper meg å spikre dagene og opplevelsene til minnet. «Sånn var det, ja!» Kjenner du deg igjen? Jeg satt her i kveld og sveipet meg gjennom uka, og kom på ideen å dele noe av den med deg,…

  • Utnyttelse

    Hva kan jeg gjøre for miljøet?

    Hva kan jeg gjøre for miljøet? Det er et spørsmål alle burde stille seg – ofte. Vaner etableres, og kunnskap er ferskvare. Det skjer noe der ute nå, i den store verden. Er du » der det skjer» – eller angår det ikke deg? En mer voksen Jeg er 32 år gammel. Likevel er det forbausende ofte at jeg ser meg om etter noen som er voksne. Du vet, mer voksen, på en måte. Jeg føler meg ikke helt hjemme i denne rollen hvor stryking av bunadsskjorter, dugnadskaker og middagsselskaper er mitt ansvar. Ikke minst er det forventet at jeg som «voksen» håndterer edderkopper og tordenvær uten altfor mye drama.…

  • Sjølberging,  Tips og ideer

    Matauk: Hvor skal du begynne?

    Vi nærmer oss midtsommer, og ute bugner det av grønne busker og ville vekster. Jeg innbiller meg liksom at det voldsomme regnværet som skyllet over Østlandet et par uker gjorde forsommeren ekstra frodig i år, men kan hende er det like grønt hvert år. Jeg blir nemlig like overveldet hvert eneste år av alt naturen har å by på. Fra de brune engene der de første hestehovene dukker opp i vårsol, til hvitveistepper og grønne strå hist og her. Hver vår gleder jeg meg over hver eneste nye blomsterart jeg kan finne, men også hver eneste vår mister jeg tellinga nesten før jeg har begynt. Det går fra brunt til grønt…

  • Fjellborg

    Hverdagen på Fjellborg – et år med hverdager

    I de siste innleggene her på Hverdagen på Fjellborg, har jeg jo mumlet noe om en milepæl for bloggen. Det har seg nemlig sånn, at samme dag som veslebonden fylte tre år, så fylte Hverdagen på Fjellborg ett år! Ideen om en blogg som fulgte hverdagslivet vårt her på Fjellborg, hadde vært i tankene en god stund, men det var altså først på veslebondens fødselsdag i fjor at det første innlegget her på Hverdagen på Fjellborg ble publisert. Ironisk nok handlet det ikke om hverdagslivet i det hele tatt, men en skikkelig traktorfest. Men, hverdag har det blitt, og det er jo hverdager det er flest av. Ikke alt vi…

  • Sjølberging

    Hverdag i dvale

    Hverdagen på Fjellborg ligger ligger liksom litt i dvale om dagen, føler jeg. Altså selve hverdagen. Naturlig nok, egentlig, for det gjør jo naturen også sånn midtvinters. Det er jo også en del av livet sånn på en gård, selv om det jo slettes ikke er en gård dette her. Arbeidet følger årstidene, og da er det også årstidene som setter arbeidsinstruksene. Det er jo også noe av det vi liker ekstra godt med det livet vi lever, at vi kan leve tett med naturen og følge den. Selvsagt er det litt godt når alt er i dvale også. Det er godt å kunne hvile med god samvittighet, men vi…

  • Utnyttelse

    Smalhans i januar

    Januar har ofte hatt ord på seg for å være en tøff måned. Ikke så rart, kanskje. I fotsporene til en måned full av lys og varme, skal det en del til for å holde motet oppe. Det er mørkt, det er vått og det er kaldt. Ikke er det sosialt akseptert å trøstespise seg gjennom nedturen heller, for nå skal vi alle være så flinke, så flinke. Julekiloene skal bort, og lommeboka har heller ikke vondt av en smalere måned etter å ha tatt sin egen slankekur i julehandelen. Lisensregninga og andre kjedelige regninger behøver vi jo ikke snakke så mye om… Her på Fjellborg har kjøleskapet stått for…

  • Fjellborg,  Jul på Fjellborg

    Another year over: Fjellborgs 2016

    So this is Christmas And what have you done Another year over… Igjen. Og egentlig er det helt greit. Året 2016 har ikke akkurat vært ett heidundrende år, så ærlig må det være lov å være, når vi nå sitter her på årets siste dag og skal ta et tilbakeblikk. Jeg har lært at man alltid skal si noe positivt før man serverer (konstruktiv) kritikk, og i bunn og grunn er nok det en bra leveregel, dét. «Du er veldig flink til å…», men når det kommer til 2016, så har jeg bestemt meg for en litt annen variant. Død og smerte og elendighet først, og dernest det positive. Da…

  • Griseslakt (46/16),  Hjemmelaget saft,  I fokus,  Lotta og Flotta,  Oppskrifter,  Sjølberging,  Utnyttelse

    Oppskrift: Hjemmelaget leverpostei

    På ketchupflaska er det bilde av tomater, og ketchup inneholder tomater. På melposen er det bilde av korn, og melet er jo laget av korn. På boksen med leverpostei er det bilde av en gutt, og… ehm. Vi har leverpostei vi også, og på gråpapiret som er pakket rundt den, er det ikke ett eneste bilde, men jeg kan likefullt garantere for at den inneholder lever. Ekte, prima vare! Det vet jeg, for jeg har laget den selv! Og akkurat dét er jeg faktisk litt stolt av også, for leverpostei føyer seg nemlig inn i en sånn lang rekke av bestemormat, som jeg trodde at bare bestemødre kunne lage. Men,…

  • Livstanker

    Barndomsskålene

    I helgen var jeg og rotet rundt i skjenken i stua igjen. Skåler til rørte jordbær og blåbær, og en til granskuddsirup, en bolle til gelé, og én til mors og fars potetgull på kvelden. Alltid når jeg står og stabler opp og stabler ned de gamle, fine skålene mine etter oldemor, lurer jeg på det samme: Hva vil barna mine huske fra sitt barndomshjem når de en gang blir store? Jeg husker at pappa en gang fortalte meg at teak var noe han aldri ønsket over terskelen i sitt hjem. Det hadde han fått nok av i barndommen. Jeg begynner å komme litt over skrekken for lutet furu, men jeg…

  • Bursdag,  Husmorhverdag

    Party og pannekaker

    Pannekaker er noe av det beste veslekæll vet, og han er i godt selskap. Så sant jeg har tiden, innfrir jeg mer enn gjerne middagsønsket når den lille mannen får bestemme. Da pannekaker ble bestilt også til helgens to bursdagsselskaper, tenkte jeg at såpass får det være når en liten pjokk kommer med sitt høyeste ønske til bursdagen sin. Ja, dersom gaveønskene holdes utenfor, selvsagt. Forholdsvis sunt, herlig ujålete, bankers innetier hos alle, og attpåtil økonomisk. Fornuftig liten kar, det der, tenkte jeg – og ofret ikke stekingen en tanke. Vi fikk steketakket til jul i fjor, og med en 60 centimeters steketakke, går alt som en lek! Jeg vet…