Topptur på fire hjul

Jeg er snart ferdig med å fortelle om turen vi hadde til Vang i helgen altså, men én ting til må jeg bare fortelle! Vi ble nemlig sendt på «kjærstetur» da vi var på Sveji. Heldige, ikke sant? Det ble lite med klining og lanking og sånne klissete ting, men vi hadde likevel en knakendes flott tur oppover i fjellheimen.

Vi fikk nemlig låne firehjulingen til Line og Sjefen, og fikk oss en skikkelig topptur på fire hjul. Særlig jeg, som aldri før har prøvd en slik sak, syns jo dette var råkult! Med den turen, ble det nok et kryss på lista over ting som må prøves før jeg dør, og ett nytt punkt på ønskelista. Husbonden har lekt seg med sånne før, men for meg var det altså første gang, og jeg lot ikke sjansen gå fra meg til å kommandere husbonden til å være passasjer etter en liten stund. Jeg hadde egentlig tenkt at nå kom kyllingen i meg til å ta det meste av plassen, men det tok ikke så fryktelig mange meterne før hele kyllingen var død og begravet, og husbonden foreslo at jeg «kanskje skulle ta det litt roligere?» Bratte bakker og greier…

Det hadde regnet det meste av lørdagen, men akkurat i det vi dro oppover i fjellet bak Sveji, begynte solen og titte frem i skydekket, og vi ble aldeles bergtatt av den utsikten som åpenbarte seg under oss. Høye fjell, dis, solstråler, snø og… Norge. Jeg tror vi kunne sittet resten av kvelden og beundret utsikten, hadde det ikke vært for at det var så gøy med denne firehjulingen.

Omsider nådde vi toppen, og da befant vi oss omlag 1 200 m.o.h. Og vet dere hva? Vi så reinsdyr! Plutselig hadde vi en liten flokk som stod og så på oss, og de stod lenge nok til at vi fikk nyte øyeblikket og ta noen bilder av dem. Tenk det, da! Å se reinsdyr! Sånn helt på ordentlig ute i naturen! Det overgikk opplevelsen av snø i juli, altså. Det skal ikke mer til, skjønner dere, før det blir nærmest eksotisk, for to østfoldinger. Vi har både elg og rådyr og gaupe, hybelkaniner, Nusse, og innimellom ulv her vi bor, men reinsdyr er det dårlig med.

Da vi skulle nedover, kilte det litt ekstra i magen. Det var nemlig først da vi fikk merke hvor høyt oppe vi hadde vært, og hvor bratte bakkene egentlig var. Og de krappe hårnålsvingene? Var de der på tur opp? Men vi kom oss trygt ned, og jeg følte litt på stoltheten over å ha pushet egne grenser, prøvd noe nytt og ikke minst gleden over en fin tur. Bildet under her, burde vel strengt tatt ikke sett dagens lys, men vi bjuder. For ordens skyld, så stod vi i ro da bildet ble tatt, og jeg har vært og fått tatt MR av hodet i dag for å sjekke at alt virkelig er som det burde være. #rommantikk

Ja, så slik var lørdagskvelden vår. Vill og vågal!
Ett helt greit alternativ, altså, til NRK, kaffekoppen og formkaka som vi pleier å fylle kvelden med.
Så kjære Line og Sjefen: Tusen takk for at dere sendte oss på en flott tur, full av opplevelser!
Vi kosæ vårs!