Kjøkkenhagen i august

Etter en titt i drivhuset i går, så er det kanskje på sin plass å se på hvordan det står til i kjøkkenhagen i august også?

Glemt område

Hvordan det står til i kjøkkenhagen nå, i begynnelsen av august, det er i grunnen et godt spørsmål. Siden sesongen for jordbær var over her for noen uker siden har jeg ikke akkurat rent ned porten til kjøkkenhagen. Den føles nesten litt ut som et glemt område.

Heldigvis er det bare nesten. Selvsagt er jeg innom og ser til at alt er bra med jevne mellomrom, men stort mer har det heller ikke vært å gjøre der på en stund. Når rabarbraen og jordbærene er tatt inn, er det ikke så mye annet å gjøre enn å vente på høsten når det gjelder kjøkkenhagen.

I drivhuset er det desto mer å drive med om dagen. Fikk du med deg augustoppdateringen derfra?
Du finner den HER

Like fullt er det jo spennende å følge med på det jeg har satt ut for året. Gror det godt? Ser det ut til å bli mat på bordet også i vinter?

Kjøkkenhagen i august

At det skal bli mat på bordet er jeg ikke det minste i tvil om, når jeg besøker kjøkkenhagen nå i august. For en del ser det også ut til at høsten nærmer seg. I alle fall for rødbetene. De skal få stå ut sommerferien, men så tror jeg det bare er å bestemme hva det skal bli ut av dem i år og få dem i hus.

Gulrøttene må nok stå enda noen uker for at det skal bli godt med mat på dem. I mellomtiden fryder jeg meg over synet av det friske riset som stikker opp over bakken. Det gir slikt et frodig inntrykk som får fram smilet når jeg ser det.

Mellom både rødbeter og gulrøtter står purreløken. For ikke så lenge siden klippet jeg av toppene for å bedre veksten på den måten at næringen ikke må gå så langt. Forhåpentligvis gir det litt bedre tykkelse på purreløken. Det jeg klippet av tørket jeg i debydrartoren og la på glass. Perfekt å ha på lur når jeg skal lage omelett til lunsj. Jeg tror forresten det er på tide å ta en runde til med saksa.

Er du nysgjerrig på å tørke urter? Eller purreløktopper, for den del?
Lær hvordan det gjøres HER

Overgrodd kaos

Vi skriver august i kjøkkenhagen og enda venter vi på aspargesbønnene. Jeg begynner å lure på om vi i det hele tatt får noen. Hvis ikke, skyldes det ganske sikkert at de lever i et overgrodd kaos.

Ikke minst tar squash-planta bak mye plass. Den var jo på langt nær planlagt, og ble plassert der i mangel på annen ledig plass da vi fikk den av naboen. Men det skal den ha, plass eller ikke plass, at den leverer varene!

Og når vi snakker om kaos, så er status fortsatt som sist hva gjelder kålvekstene. Det vokser, i aller høyeste grad, men det har likevel et stort forbedringspotensiale. Nå får det bare bli som det blir når det ikke blir som det skulle. Jeg har en plan B stående på potetjordet, hadde jeg nær sagt.

Hvordan så det forresten ut for en måned siden?
Få et gjensyn HER

Gresskarbonanza

Noe som derimot virkelig har fungert, det er pyntegresskarene! Der de i fjor vokste utover gangstien har jeg nå fått dem til å vokse oppover, gjennom og på utsiden av nettinggjerdet. Det gjør kjøkkenhagen i august til et riktig dekorativt syn, mens alt enda er grønt og frodig.

Gresskar begynner det også å titte fram i forskjellige farger og fasonger.

De gir null nytte, men desto mer glede.

Howard-gresskarene på den andre siden ser også ut til å gro godt?

Vi kommer i alle fall ikke fram her. Neste år tror jeg at jeg skal finne en litt mer egnet plass for disse gresskarene, sånn at vi kan gå hvor vi vil. Men, innimellom alt bladverk dukker det også opp noe som etter hvert blir gresskar, så å klage skal vi ikke finne på!

Stille i kjøkkenhagen i august

Kjøkkenhagen i august er et stille sted. Samtidig ligger det en slags spenning i lufta, nesten litt som den før startskuddet går i et løp. «Ikke nå, ikke nå, men …»

Maisen står der så rank og fin, men plutselig skal den høstes.

Det samme gjelder gressløken. Den begynner å likne noe bort i mot høsteklar igjen, etter at jeg i juli klippet den ned og lagde urtesalt.

Og sånn er det liksom med alt i kjøkkenhagen nå i august. Det er ikke helt klart, men plutselig er det klart likevel og da må det høstes. Helst i går, for det er så typisk at det blir været som tar styringa. En del lar jeg stå så lenge som overhodet mulig, men blir det mye regn kan jeg risikere at alt råtner. En sjølberger kan aldri sove på vakt.

Birøkteren gjør det forresten heller ikke. Egentlig skulle jeg ha plukket inn litt flere ringblomster til å lage enda litt mer ringblomstolje, men så er de slik en sårt tiltrengt kilde til mat også for biene. Mesta tok mye av den i går, da de tok kantslått. Sukk.

For øvrig kan jeg melde om at jeg i dag hentet inn de første potetene i år. Det var den reneste høytid, og jeg kunne ikke for å glede meg bittelitt ekstra til alt det gode vi har i vente utover. Både fra potetjordet, drivhuset og kjøkkenhagen.

Vil du gjerne følge med i høstonna her på Fjellborg? Høsten er riktignok noen uker unna, men matauken er i gang. Godta varsler fra siden her, eller bli abonnent på bloggen via e-post, så får du med deg hver gang et innlegg postes.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg